|
| - som omhandler tro | Tilbage til oversigten |
Bibelens astronomi
T. S. Valen
Dette er kapitel et i bogen ”Ved tidehverv – Lys og håp i en angstfylt verden” – side 9
Beviser for Skriftens guddommelige opprinnelse
LØFT DERES ØYNE mot det høye og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke en." (Es. 40, 26.)
For et storslagent syn det er når en en mørk, klar kveld løfter sine ”øyne mot det høye"! Har en ikke fått sitt følelses- og tankeliv helt avstumpet, kan en ikke annet enn bli grepet av å betrakte stjernehimmelen. Det fortelles at da Napoleon en klar kveld var på reise over Middelhavet med sin armé, diskuterte offiserene Guds tilværelse. De fleste mente at det ikke var noen Gud. Napoleon var vel ikke noen gudfryktig mann, men han var en klar tenker og kunne ikke være enig med sine offiserer. Idet han pekte opp mot stjernene, utbrøt han: "Det er vel og bra nok, mine herrer, men hvem har skapt disse?" Som også den inspirerte apostel har skrevet: "Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger." (Rom. 1,20.)
En fransk gudsfornekter sa engang til en bonde: "Vi vil rive ned deres kirker, brenne deres bibler og ødelegge alt som minner om Gud." Da svarte bonden: "Vi har stjernene tilbake." Det er ikke underlig at profeten Esaias henviser til stjernehimmelen når han vil peke på Guds visdom og makt til å hjelpe sine barn. Og David sier: "Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning." (Sal. 19,2.)
Han "fører deres hær", sier profeten. Det vitner om bevegelse. På den tid Esaias skrev, om lag 700 år f. Kr., hadde man ingen forståelse av stjernenes bevegelse. Man tenkte seg universet som en meget stor lukket sal. Himmelen var taket, og fra dette hang stjernene ned som lamper eller var festet til det. Om lag 2000 år før vitenskapen fant ut at stjernene beveger seg etter bestemte lover, ble dette skrevet ned av en inspirert profet. Om lag 600 år f. Kr. skrev Jeremias om "lover for månen og stjernene", og at disse lover aldri skal opphøre. Likså urokkelig, sier han, er Guds miskunnhet mot hans folk. Jeremias forteller også at solen, månen og jorden følger bestemte lover. Da det ble skrevet, trodde folk at formørkelser var et utslag av guders luner, men profeten viser at alt skyldes lover som Skaperen har gitt. Og nesten tusen år før den tid skrev en annen inspirert forfatter: "Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?" (Es. 40, 26; Jer. 31, 35. 36; 33, 25; Job 38, 33.)
Syvstjernen og Orion
"Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker? Kan du føre Dyrekretsens stjernebilder fram i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?" (Job 38, 31. 32,)
For over tre tusen år siden ble dette om "Syvstjernens bånd" og "Orions lenker" skrevet ned av den inspirerte forfatter. På den tid fantes det ikke stjernekikkerter. Spektroskopet og astrofysikken var ukjent, men likevel blir disse stjernebilder omtalt som om det skulle være en av vår tids astronomer som grundig hadde studert dem med våre moderne hjelpemidler. La oss sammenligne de inspirerte ord med noen astronomers uttalelser, James Jeans skriver om Syvstjernen: "Selv for det blotte øye danner de en karakteristisk gruppe, men de tar seg langt bedre ut i en kikkert med liten forstørrelsesevne. De danner en gruppe av fysisk forbundne stjerner [uthevet her], som alle sammen beveger seg gjennom rommet med samme fart og i samme retning som en flokk fugler." - "Det store Univers”, side 149.
Videre siteres fra "Young´s Astronomy", side 501: "Blant de grupper som kan ses med det blotte øye, er Syvstjernen den mest interessante. Et almindelig øye ser seks stjerner. Et noe skarpere øye ser fem til. En teaterkikkert øker tallet til nesten hundre. Og med store kikkerter har man katalogisert 400 i gruppen. Enkelte stjerner som kan ses innenfor denne, er bare tilfeldigvis innfor samme syns område. De kan skjelnes på at deres bevegelse er forskjellig fra gruppens. Men hovedmengden beveger seg i samme retning og med samme hastighet. De har også nøyaktig samme spektrum og utgjør derfor utvilsomt et eneste stort system." [Uthevet her.]
Andre astronomer forteller hvordan Syvstjernen er omgitt av en stjernetåke som strekker seg over hele stjernegruppen. Spektroskopet har vist at de alle består av samme stoff, og de beveger seg i samme retning med samme fart. En ukjent kraft fører dem fram og holder dem sammen. Bibelen sier at det er Den allmektiges kraft. Han har knyttet "Syvstjernens bånd", som ingen kan løse. Hvordan kunne noen skrive slik for nesten 3500 år siden, over 3000 år før det fantes instrumenter som kunne bevise det, uten at den allvitende Gud hadde inspirert hva som skulle skrives?
Sannheten om "Orions lenker" er også blitt bevist av astronomien. Om dette stjernebildet skriver forfatter og astronom R. Proctor i "Other Worlds Than Ours: "Det er en berettiget slutning fra alle foreliggende fakta at alle tåkeflekkene i denne region tilhører en tåkegruppe med forgreninger til disse stjerner. Som et mektig bånd synes denne tåkeregion å holde stjernene i nær forbindelse med hverandre, og det viser oss på en måte som ikke kan mistydes, at disse stjerner og stjernetåker danner el system."
"Orions lenker," skrev den inspirerte forfatter i den grå oldtid. "Et mektig bånd synes. . . å holde stjernene i nær forbindelse med hverandre," konstaterer vitenskapen over 3000 år senere. Det er et nytt bevis for det guddommelige ords nøyaktighet og ufeilbarhet. Jesus sa: "Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.” (Matt. 24,35.)
Rommets uendelighet
Som nevnt, trodde man lenge at universet var et lukket rom med jorden som golv. Egypterne trodde at deres rike var midtpunktet i dette golv. Det samme trodde flere andre folkeslag. Kinserne kalte sitt rike "riket i midten". Også lenge etter at man var blitt overbevist om at jorden var rund og svevde i rommet, trodde man at jorden var universets midtpunkt. Men Bibelen har fortalt oss noe annet. Den sier om det vi kan se av jorden og stjernehimmelen: "Se, dette er bare utkantene av hans verk." Etter som astronomien har gått fram, har den fullt ut stått fast sannheten av Bibelens ord. (Job 26, 14,)
Med kulehopene er Melkeveien om lag 300 000 lysår i diameter. I den senere tid regnes ikke kulehopene direkte med Melskevien, og da er den ikke mer enn 60-90 000 lysår i diameter. Vi er vel ca. 20 000 lysår fra sentrum. Så har man funnet ut at det finnes millioner av stjernesamlinger lik Melkeveien. En av de nærmeste av disse spiraltåker lik dem som finnes i Syvstjernen, Orion og andre steder i Melkeveien. Den består av stjerner, men fordi den er så langt borte, ser den ut om en stjernetåke. Enda den er en av de nærmeste spiraltåker, er den over 800 000 eller ikke langt fra en million lysår borte. Man har oppdaget en mengde slike stjernesamlinger, og man har kunnet fastslå at noen av dem er flere hundre millioner lysår fra oss. Det vil si at det lys som når oss nå, var nesten nådd fram til oss da vår jord ble skapt. Det var bare en brøkdel tilbake for de framstormende lysbølger - en bagatell av knapt 6000 års reise i det uendelige rom. Det er som når vi etter en lang reise kommer hjem og bare har igjen å gå inn gjennom døren.
Jeremias slår fast at "dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede", da vil Gud forkaste sine barn, Men himmelrommet er umålelig for noe skapt vesen. Og menneskene har ikke kunnet utforske noen større dybde av vår klode. Det er bare en tynnskorpe på overflaten vi har litt kjennskap til. Så Guds trofasthet er urokkelig, og hans ord kan vi trygt stole på. Alle Guds løfter er j a og amen. "Guds Ord står fast til evig tid," (Jer. 31, 37; Es, 40, 8.)
Bibelen og tyngdelovene
Den kristne vitenskapsmann Isaac Newton ble ledet til å studere tyngdelovene da han satt under et epletre og så at et eple falt til j orden. Hvorfor falt eplet til jorden? Hvorfor falt det ikke ut i rommet – bort fra jorden? Var tyngdelovene som vi kjenner dem her på jorden, virksomme overalt i universet? Hans studier førte til erkjennelsen av tyngdelovene.
Dersom vitenskapens forkjempere hadde trodd og studert Bibelen, ville vitenskapen sikkert ha gått hurtigere fram. Det er verdt å legge merke til at noen av de vitenskapsmenn som har gjort de største oppdagelser og satt fram teorier som har ført til de største resultater for vitenskapen, har vært menn som trodde på Bibelen. Det gjelder f. eks. Newton og Kopemikus.
Bibelen om jordens kuleform
I symbolsk tale bruker Bibelen noen ganger uttrykket "jordens fire hjørner”. Derfor mente kirkens menn i middelalderen at jorden måtte være firkantet. Ennå er det mange som tror at det er Bibelens lære om jordens form. Men det er en meget forhastet slutning. En av Bibelens tidligste forfattere sier at Herren "henger jorden på intet", Dette skildrer dens stilling i rommet. Om lag 950 år f. Kr. ble det skrevet i Ordspråksbokenn om jordens krets, og det samme uttrykk blir brukt hos Esaias om lag 250 år senere. Ordet som er oversatt "krets", betegner i grunnteksten egentlig kule. Det finnes også andre steder i Bibelen som vitner om jordens kuleform. Selv om Bibelen ikke i første rekke er en bok om vitenskap, inneholder den enkelte sannheter som vitenskapen først har funnet fram til århundrer og til dels årtusener etter at de var nedskrevet i Bibelen. (Job 26,7; Ord. 8, 27. 31; Es. 40, 22, eldre oversettelse.)
Atmosfærens tyngde
"Han fastsatte vindens [atmosfærens] vekt." Job 28, 25.
Først over 3000 år etter at dette ble skrevet, oppdaget vitenskapen at luften hadde vekt. Spørsmålet hadde vært diskutert i lang tid. At vannet steg i et rør når luften ble pumpet ut, trodde man var "naturens redsel for tomrom". Men så viste det seg at vannet ikke kunne pumpes høyere på den måten enn ca. ti meter. Det fikk Galilei til å bemerke at naturen øyensynlig ikke hadde noen redsel for tomrom over 32 fots høyde. På sin dødsseng anbefalte han sin elev Torricelli å studere dette problem videre. Denne kom til det resultat at luften måtte ha en viss vekt. Dette beviste han ved å få kvikksølv til å stige i et lufttomt glassrør, og stigningen var så mange ganger mindre enn vannets som kvikksølvet var tyngre enn vann. Bibelens ord om at atmosfæren hadde vekt, var bevist å være sannhet. Nå vet vi at atmosfærens tyngde på hele jorden er over fem billioner tonn. Det er om lag 500 år siden vitenskapen konstaterte sannheten om atmosfærens vekt, men den inspirerte forfatter hadde skrevet det ned for årtusener siden. Guds Ord "er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem. De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har vunnet kunnskap". Hvor godt at det likevel finnes noe i verden som utan kan stole trygt på. Guds ord er pålitelig når alt annet svikter. (Ord. B, H. 9.)
Stjernenes tall
Herren til Abraham: "Se opp til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! . . . Så skal din ætt bli." Abraham fikk navnet de troendes far, og da Johannes på øya Patmos i et syn fikk se alle Abrahams barn i Guds rike, var det ”en stor skare, som ingen kunne telle". (l Mos. 15,5; Åp, 7, 9.)
Som før antydet, trodde man lenge at stjernenes tall var nokså begrenset. Men etter som stjernekikkertene ble bedre og bedre, oppdaget man flere og flere stjerner. Etterat man har tatt fotograferingen til hjelp, har man slått fast att det er utallige millioner stjerner. Vi kan med rette si at for menneskene er stjernene utallige. Men dette har stått i Bibelen lenge. Tell stjernene, om du kan telle dem,” sa Herren til Abraham. Og Jeremias skrev at "himmelens hær ikke kan telles". Bare Skaperen kjenner deres tall. Ja, han "nevner dem alle ved navn", og han styrer hver enkelt av dem på deres baner etter de lover som han har gitt. All den visdom og makt som skal til for å styre stjernene, har vår herre og frelser Jesus Kristus. Han "bærer alle ting ved sin krafts ord". Dette ord kan Guds barn stole på under alle livets forhold. Enda Gud styrer stjernenes gang hører han også ravnungenes skrik. Alle hans barns hodehår er tellet, og ikke et hår krummes på deres hode uten at han vil. Som den inspirerte dikter har sagt: "Vår herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål." "Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn." "Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte og forbinder deres smertefulle sår." (1 Mos, 1.15, 5; Jer. 33, 22; Heb. l, 3; Sal 147, 3-5.)
Men er vår klode den eneste som er bebodd? Eller lever det fornuftige vesener på andre kloder? Er vår jord den eneste hvor synd, sorg, nød, krig og elendighet har fått innpass? Guds Ord vil svare på disse spørsmål i vårt neste bibelstudium.