3. S. M. s. 412:
"Vi har et prøvende budskap å gi, og jeg er undervist i å si til vårt folk: 'Foren dere, foren dere', men vi skal ikke forene med dem som tar avstand fra troen, som gir akt på djevelens forførende ånder og doktriner. . . Vi skal gå ut og forkynne budskaper, og ikke gi noe akt på dem som leder bort fra sannheten."

1. S. M. s. 175:
"Kristus kaller oss til enhet, men han kaller oss ikke til å forenes på gale premisser. Himmelens Gud trekker opp en skarp kontrast mellom ren, opphøyet og foredlet sannhet og falske misledende doktriner. jeg ber dere brødre om å forene deres på en sann bibelsk grunnvoll.

4. S.O.P. s. 46:
"Det kreves en innbitt kamp for som få trofast vil stå fast mot de bedrag og forhatte ting som er forkledd i prestelige klær og introdusert i menigheten. Etter en lang og alvorlig kamp besluttet de få trofaste å bryte enhver forbindelse med den frafallne kirke de innså at skillet var absolutt nødvendig hvis de skulle lyde Guds ord. De våget ikke å tolerere skjebnesvangre villfarelser og vise et eksempel som ville sette troen til deres barn, barnebarn og oldebarn i fare. . . . De innså at selv freden ville bli for korstbar dersom de måtte ofre prinsipper. Hvis enhet bare kunne oppnås gjennom kompromiss med sannhet og rettferdighet, så la det være uenighet og endog krig. Det ville gagne både menigheten og verden om prinsippene som preget disse standhaftige sjeler ble gjenopplivet i hjertene hos Guds bekjennende folk."

4 BC. s. 1157:
"Menighetsmedlemmer som har sett lyset og blitt overbevist, men som har satt sin lit til sine pastorer når det gjelder sine sjelers frelse, vil Guds dag forstå at ingen annen sjel kan betale løsepenger for deres overtredelser. Et fortreffelig rop vil høres: "Jeg er fortapt - evig fortapt." Mennesker vil føle at de kunne rive i stykker de pastorer som har talt falskhet og fordømt sannheten. Den rene sannhet for denne tid krever en reformasjon av livet, men de skiller seg fra kjærligheten til sannheten, og om dem kan de bli sagt: "Å Israel, du har ødelagt deg selv.""

4T = Testimonies For The Church, bind 4, s. 166:
"Elis sønner gikk til grunne, Eli selv mister livet, og Guds ark ble tatt fra Israel og 30 000 av folket ble utryddet. Alt dette skjedde fordi synd ble sett lett på og tillatt å forbli iblant dem. Hvilken leksjon skulle ikke være for menn som bærer ansvarsfulle stillinger i Guds menighet!"

M.S. "Egw Manusricpt 12, 1893 "Konflikt og Mot", s 20:
"En manns synd forårsaket at Israel ble slått for fienden. . . .noe mer enn bønn var nødvendig. De måtte komme sig op og rense Israels leir."

T. M. = Testmonies To Ministers, s 427, 428:
"Rens leiren for denne moralsk korrupsjon om det så skal kreve de høyeste menn i de høyeste posisjoner. Gud er ikke til å spøke med. Det er hor i våre rekker, jeg vet det, for det har blitt vist meg at den skal tilta i styrke, og omfanget av forurensninger øke. Det er mye vi aldri vil få vite, men det som er åpenbart gjør menigheten ansvarlig og skyldig, med mindre de viser en bestemt anstrengelse for å utrydde det onde."

4. T. s. 210:
"Vår menighets hovedkvarter virker inn på hele legemet av troende. Hvis det fysiske hjertet er friskt, er også blodet som blir sendt fra det, gjennom blodomløpet friskt, men hvis denne fontenen er uren, blir hele organismen syk av giften fra den livgivende veksten. Slik er det også med oss. Hvis hjertet av virksomheten blir korrupt, så vil hele menigheten, med sine ulike avdelinger og interesser, som er spredd utenlands over hele jordoverflate, lide av konsekvensene."

4. T. s. 291:
"Menigheten som et hele er til en viss grad ansvarlig for det gale dens individuelle medlemmer gjør, for de støtter det onde ved å unnlate å reise sin røst imot det."

5. T. s. 278:
"De individuelle medlemmene av menigheten er ansvarlig for dens splittede, motløse tilstand, ved at de mest hellige sannheter som noen gang er overgitt skriftlig til menneskene, som forpliktede, blir vanæret."

3. T. s. 269:
"Det enkle og klare vitnesbyrd må leve i menigheten, hvis ikke vil Guds forbannelse hvile over Guds folk, p.g.a deres synder. Gud holder sitt folk, som eg legeme, ansvarlige for syndene som ekisterer i individer iblant dem. Om menighetens ledere forsømmer å grundig lete fram syndene som vekker Guds mishag over legemet, blir de selv ansvarlige for disse syndene."

3. T. s. 269:
"Det enkle og klare vitnesbyrd må leve i menigheten, hvis ikke vil Guds forbannelse hvile over Guds folk, p.g.a. deres synder. Gud holder sitt folk, som et legeme, ansvarlige for syndene som ekisterer i individer iblant dem. Om menighetens ledere forsømmer å grundig lete frem syndene som vekker Guds mishag over legemet, blir de selv ansvarlige for disse syndene."

3. T. s. 265:
"Jeg har blitt vist at Gud her illustrerer hvordan han ser på synd blant disse som bekjenner sig til å være hans lovlydige folk . . . Han ville lære sitt folk at ulydighet og synd i aller høyeste grad virker sårende på ham, og må ikke tas lett på. Han viser oss at når hans folk blir grepet i synd, skulle de øyeblikkelig ta mål av seg til å legge vekk den synden slik at hans vrede ikke vil hvile over dem alle. Men hvis folkets synder blir forbigått av disse i ansvarlig posisjoner, vil Hans vrede være over dem, og Guds folk som et legeme vil bli holdt ansvarlige for disse synder."

3. T. s. 265, 266:
"Hvis feil er synlig til stede blant Hans folk og hvis Guds tjenere forholder sig likegyldig til dem, så støtter de i realiteten synderen og er blitt like skyldig, og vil like så sikkert vekke Guds mishag over seg, for de vil bli gjort ansvarlige for de skyldige synder."

1. T. s. 186:
"Jeg ble vist at vitnesbyrdet til Laodikeerne gjelder Guds folk i dag."

4 S.O.P. s. 268:
"Etter at ventetiden i 1844 var over, trodde Adventistene fortsatt at Frelserens komme var nær . . . klarere lys kom med Helligdomsspørsmålet. Nå ble anvendelsen av disse Kristi ord adressert til menigheten i denne tid og sett og forstått."

Åpenbaringen 3, 9:
"Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg."

W.T.L.F. s. 12:
"Dere tror at de som tilber foran de helliges føtter vil bli frelst til slutt. Her har jeg en annen oppfattning, for at Gud har vist meg at denne gruppen var bekjennende Adventister som hadde falt fra og korsfestet Guds Sønn på ny. I Fristelsens time, som skal komme for å avsløre enhvers sanne karakter, vil de vite at de er evig fortapt. Overveldet av sjeleangst vil de bøye seg foran de helliges føtter."

Brev 35, 1898:
"Hvis Gud menighet blir lunken, har den ikke Guds gunst i større grad enn de menighetene som blir nevnt som falne - et bosted for onde ånder og et fengsel for enhver ånd - et fengsel for enhver uren og hatet fugl."

S.T.17 Januar, 1911 (M.C.Wilcox):
"Det finnes ikke håp verken i Sardes eller i Laodikea. Ut av denne erfaring må de seirende komme inn i Filadelfia - broderkjærlighet. Han har ikke noe løfte til Laodikea som helhet, - men til enkeltindividder som åpner hjertedøren og slipper Kristus inn, til den som tar imot tilbudet og holder nattvars med Herren. Disse vil utgjøre levningen."

D.A. s. 36 Slektenes Håp:
"Det folket som Gud hadde kalt til å være sannhetens støtte og grunnvoll, var blitt satans representanter, for de utførte den gjerning han ville de skulle gjøre. Gud kunne ikke gjøre mer for menneskene gjennom disse kanaler. Hele systemet måtte bli feiet bort."

G. C.s. 232 (1884 utgaven) Mot Historiens Klimaks:
"Uttrykket Babylon, avledet fra babel som betyr forvirring, blir brukt i skriften om de forskjellige formene for falsk eller frafallen religion. Men budskapet som annonserer Babylons fall, må også gjelde religiøse organisasjoner som engang var rene, men som nå har blitt korrupte. Det kan ikke være Romerkirken det menes her, da den kirken har vært fallen i mange hundre år."

T.M.s. 177:
Menighetene, representert ved Babylon, blir fremstilt som å ha falt fra sin åndelige stilling og blitt en forfølgende makt mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd/tro."

3.T.s.328-329:
"De som i Gudsfrykt har våget seg ut på å trofast møte villfarelse og synd, idet de kaller synden ved dens rette navn, har utført/oppfylt en ubehagelig plikt når det gjelder deres følelser. Men de møter bare liten medfølelse/ sympati. De som viser medfølelse og har sympati er på feil side, og de utfører Satans hensikter med å bekjempe Guds plan. Vi vil bli holt ansvarlige for ondskap og synd som vi kunne ha stanset/hindret hos andre."

R.H. 9. mai 1854:
"Like så sikkert som Filadelfia-Menigheten er menigheten for den siste tid, like så sikkert vil de 144 000 bli beseglet like før Herren komme."

G.C. s. 45:
"Det finnes intet samfunn mellom Lysets Fyrste og Mørkets Fyrste. . . Satan triumferte over at han hadde klart å forføre et så stort antall av Kristi etterfølgere. Deretter brukte han sin makt til å angripe disse enda kraftigere og inspirerte dem til å forfølge dem som fremdeles var trofaste mot Gud. Ingen har så god greie på hvordan de skal bekjempe sann kristentro som de som engang har været dens forsvarere. disse falne kristne og deres halvt hedenske kamerater rettet i fellesskap sine angrep mot de viktigste trospunktene i Kristi lære."

Spalding-Magan Collection s. 1:
"Jeg så den nominelle kirke og de nominelle adventister forråde oss, som Judas, til katolikkene for å få innflytelse, - med den hensikt å motarbeide sannheten. De hellige vil da være et lite framtredende folk, lite kjent for katolikkene, men de nominelle adventistene som kjenner vår tro og vår levemåte vil forråde de hellige og rapportere dem til katolikkene, som slike som ikke viser respekt for folkets institusjoner; fordi de helligholder sabbaten og ikke respekterer søndagen."

5. T. s. 712:
"Foran oss likker en kontinuerlig kamp hvor vi risikerer fengsel og død når vi vil forsvare Guds lov, som er gjort ugyldig ved menneskers lover. . . og ved hjelp af politiske vedtak vil man tvinge frem en ytre underkastelse under landets lover fordi dette sies å føre til fred og harmoni, og noen vil til og med søke å tvinge dette fram ved å bruke skriften. . . "La hver sjel ære underlagt de høyere makter, makter som er innstiftet av Gud.""

Sketches From the Life of Paul.s 279:
"Paulus' verste fiender var blant jødene, som på det sterkeste hevdet å være Gudhengitte. . . sannheten innebærer alltid et kors. De som ikke vil tro, motarbeider og latterliggjør dem som tror. Det faktum at fremhevelsen av sannheten skaper en storm av motstand, er intet bevis mot sannheten."

E.W.s. 70:
"Mange som en gang var samvittighetsfulle og elsket Gud og hans ord, har blitt så forherdet ved å forkaste Sannhetens lys, at de ikke nøler med onskapsfullt å forvrenge uttalelser fra dem som elsker den hellige sabbat og komme med falske beskyldninger mot dem, hvis de ved å gjøre dette, kan oppnå å skade innflytelsen fra dem som uten frykt fremholder sannheten, men disse ting vil ikke hindre Guds verk. Faktum er at denne fremgangsmåten fra dem som hater Sannheten, vil være selve midlet til å åpne øynene på noen."

U.L.s. 168:
"Sannheten vil alltid seire. Irettesett ikke vantroen hos en person for å prøve å overbevise ham. . . De siste dagers farer er over os. Bruk ikke dyrebar tid på å overbevise dem som prøver å forandre Guds sannhet til løgn. . . Fra dette punkt vil ingenting kunne bringe dem til fornuft, fordi Satans slu og forførende innflytelse har fordrevet deres forstand."

5. R.H.s.263:
"Bruk ingen dyrebar tid på å prøve å overbevise dem som ønsker å forandre Guds Sannhet til løgn. Forkynn den tredje engels budskap. Legg fram et klart budskap. . . Hvis noen velger et annet standpunkt, så la dem være i fred. Arbeid for dem som aldri har sett sannhetens beviser. Så lenge mennesker støtter sig til mennesker og tror på mennesker i stedet for Guds ord, er det lite du kan gjøre for å hjelpe dem. . . Du arbeider mot makter og myndigheter, som beskrevet i Ef. 6,12."

U.L.s.363:
"Gi ikke etter slik at din motstander skal få anledning til å forklare seg. Hans beskyldning er onskapsfulle ord er som gnister, som vil slokne av seg selv, hvis de ikke blir blåst på. Glem de onde utsagn fra dem som har fått sin tunge satt i brann av helvetes flammer. Hvis du stopper opp for å diskutere, vil du bare åpne veien for ytterligere skjellsord. Ofte kan slike vanskeligheter best løses ved taushet. La ham i fred som farer med ondskapsfullt snakk. Fortsett med ditt arbeid som en som har en hellig oppgave å fullføre."

C.H.s.35:
"Passivitet noteres i himmelens bøker som motstand mot Kristi arbeid, fordi den fører til samme frukt som aktiv motstand. Gud trenger aktive arbeidere." P.K.s. 142:
"I en farlig tid kan ikke Gud bruke dem som er redde for å ta et klart standpunkt for det som er rett, fortid et er nettopp da at styrke og mot er helt nødvendig. Han kaller mennesker som trofast vil slåss mot urett, og som vil kjempe mot makter og myndigheter, mot mørkets herskere i denne verden, mot åndelig ondskap i det høye. Det er til disse Han vil si: "Vel gjort, du gode og tro tjener. . . Gå inn til din Herres glede." (Matt. 25,21.)"

2. S.T. s. 55 og 56:
"Disses pottere kan komme med mange skarpe, vittige, treffende bemerkninger, men slangegiften er i deres munn. Løgnens far gir dem sin makt og sin sataniske list. Kristne burde unngå diskusjoner med disse menneskene. Vi følger kanskje at vi på ingen måte står i fare for å bli påvirket av dem, men andre kan samle sig rundt for å høre på, og en sjel kan bli ledet inn på tvivlenes og skeptismens sti. Ikke gi dem en eneste anledning til å stille sin vantro til skue. Gi ikke Satan anledning til å vise seg. Ikke ta et eneste skritt på Satan grunn."

3. R.H. s. 555:
"Vi føler som om vi er nødt til å tilhøre en organisasjon hvis vi skal ha muligheten til å utføre noe godt, men Johannes Døperen arbeidet ikke på den måten. Hans oppgave var å berede veien for Messias ved sitt Guds-gitt budskap, og under den Hellige Ånds ledelse utførte han de pålagt oppgaven uten å be verken prest eller rabbi om hjelp."

5. T. s. 543:
"Vi må ikke konsentrere vår hengivenhet på verdslige slekter som ikke har noe ønske om å lære sannheten å kjenne. Vår oppførsel og våre vaner skal ikke på noen måte bli formet av deres ideer og levesett. Vi skal praktisere Sannheten i alt vårt samkvem med dem, jo mer, jo bedre vil det være for vår egen åndelige utvikling. Hvis vi knytter oss til venner som har en tendens til å få oss til å glemme de høye krav som Herren har for våre liv, da inviterer vi til fristelse og blir for svake i moralsk kraft til å stå imot."

D.A. s. 678:
"Evangeliet skal spres som aggressiv kamp midt i blant motstand, fare, tap og lidelse. men de som utfører dette arbeidet sølger bare sin Herres fotspor."

5.T. s. 455 og 456:
"De tre englene i Åp. 14 representerer mennesker som tar imot Guds budskaps lys og går fram mot Hena representanter for å bekjentgjøre advarselen over hele den vide jord."

2. R.H. s. 368:
"Gud kan lære deg mer på et høye blikk ved sin Hellig Ånd, enn du kan lære av alle jorden store tenkere."

5. T. s. 80:
"Dagene nærmer seg rakt da det vil være stor oppstand og forvirring. Satan kledd i en engels klær vil forføre om det var mulig selv de utvalgte. Enhver vind av doktrine vil blåse. . . Disse som har stolt på intellekter, evner og talent vil ikke da kunne bli stående. De har ikke holdt tritt med lyset. i det siste alvorlige arbeid vil de få innflytelsesrike ("store") menn være engasjert. De er selvtilstrekkelige, uavhengige av Gud og Han kan ikke bruke dem. Herren er trofaste tjenere som i denne rystende, prøvelsens tid vil komme til syne."

E.W. s. 125:
"Gud er missfornøyd med os når vi går for å høre på falskhet uten å være tilskyndet til å gå dit. For med mindre han sender os til disse møter hvor vranglære har påvirket mennesker med viljens makt, vil han ikke bevare oss. Englene forlater sin årvåkne omsorg for os og vi blir overlatt til fiendens behandling, for å bli mørklagt og svekket av ham, og lyset omkring oss vil bli besmittet av mørket."

Spec. test. Series B #7 s. 63:
"Med mindre det er en løsrivelse fra Satans innflytelse og en gjenopplivning av vitnesbyrdene som Gud har gitt, vil sjeler forgå i deres bedrag. De vil akseptere villfarelse etter villfarelse og vil opprettholde atskillelse som alltid vil eksistere inntil disse som har blitt bedratt har inntatt sitt ståsted på sin spesielle plattform. All denne høyere utdannelse som planlegges, vil være bortkastet på grunn av deres uekthet. Jo enklere utdannelsen av våre arbeidere er, jo mindre forbindelse har de med mennesker som Gud ikke leder og jo mer vil bli oppnådd. Arbeid vil bli gjort i enkelthet og sann gudsfrykt, og de gamle, gamle dager vil komme tilbake hvor 1000 ble omvendt på en dag."

5. T s. 103:
"Hvis noen som påstår å forstå den nærværende sannhet vil forstå sin sanne tilstand, ville de være desperate etter Guds nåde. De har gjort Satans arbeid. Mange har blitt så forblindet av disse bedrag at de aldri vil forstå. En slik tilstand av utglidning kan ikke eksistere uten å koste tapet av mange sjeler."

5. T. s. 211:
"De avskyeligheter som de trofaste sukket og gråt over var alt som kunne bli skjelnet av begrensede øyne, men i høy grad var de verste syndere, de som framkalte den rene og hellige Guds nidkjærhet, ikke avslørt."

R.H.27. mars 1888:
"Det er mange som bærer Kristi navn, hvis hjerter ikke er engasjert i Hans tjeneste. De har ganske enkelt satt seg selv i en stilling av gudfrygtighet, og ved deres handlinger har de gjort deres fordømmelse større og har blitt mer bedratt og mer fremgangsrike agenter for Satan til å ødelegge sjeler."

4. BC. s. 582:
"Der er en snikende gift i atmosfære i de ondes fellesskap. Det er vanskelig for en mann å være trofast blant troløse når de troløse bekjenner seg til det samme håp og forventninger som han. Det er derfor den største faren i menigheten kommer innenfra, ikke utenfra."

3. R.H. s. 13:
"Når fienden ser at herren velsigner sitt folk og forbereder dem til å avkle hans bedrag, så vil han arbeide med sin mesterlige makt for å bringe inn fanatisme på den ene side og kald formalisme på den andre, slik han kan få en stor høst av sjeler."

4. R.H. s. 134:
"Satan har kommet med stor kraft, for han vet at hans tid er kort. Hans arbeid er å sikre bekjennende kristne i sine rekker, slik at han gjennom dem kan bedra og ødelegge sjeler."

M.S. s. 43 eller 7. B.C. s.907:
"Når vi nærmer oss endens tid, vil falskhet være så blandet med sannhet at bare de som har den Hellige Ånds ledelse vil være i stand til å skille sannhet fra villfarelse."

Brev 16 E MR # 995
"Det er lite håp i en retning: Ta de unge kvinner og menn og plasser dem slik at de vil komme i så lite kontakt med våre menigheter som mulig, slik at den lave grad av åndelighet som er så vanlig i dag, ikke skal gjennomsyre deres forståelse av hva det betyr å være en kristen."

Ministry Of Healing. s. 487:
"Enhver har en personlig kamp å kjempe. Ikke engang Gud kan gjøre vår karakter edel eller våre liv brukbare, med mindre vi blir Hans samarbeidere."

Early Writings, s. 66 og 67:
"Det vil kreve alt å nå herligheten. Himmelen vil være billig nok, selv om vi må igjennom lidelse for å oppnå den. Vi må fornekte selvet hele veien fram."

A.A.= Acts of The Apostles, s. 531:
"I sin menneskelighet, fullkommengjort av et liv i konstant motstand mot det onde, viste Frelseren at gjennom samarbeid med Guddommen kan mennesker i dette livet oppnå fullkommen karakter."

U.L.s. 99:
”Helliggjørelse betyr fullkommen kjærlighet, fullkommen lydighet, fullstendig tilpasning til (i samsvar med) Guds vilje. Hvis våre liv er i samsvar med Kristi liv gjennom helliggjørelsen av vårt sinn, vår sjel og vår kropp, vil vårt eksempel ha en kraftig innflytelse på verden. Vi kommer aldri gjennom portene i Guds stad før vi bringer til fullkommenhet en Kristus-lik karakter. Hvis vi med tillit til Gud strever for helliggjørelsen, så skal vi få den.”

G.C. s. 425:
”Disse som lever på jorden når Kristi midlertjeneste opphører i den himmelske helligdom, må bli stående for Den Hellige Guds Åsyn uten en mellommann. Deres drakter må være flekkfrie, deres karakter må være renset for synd i det utgytte blot (Lammets). Med Guds kraft og deres egen flittige anstrengelse, må de være seiervinnere i kampen mot det onde.”

5. T. s. 214:
”Disse som lever på jorden når Krist midlertjeneste opphører i den himmelske helligdom, må bli stående for Den Hellige Guds Åsyn uten en mellommann. Deres karakter må være flekkfrie, deres karakter må være renset for synd i det utgytte blod (Lammets). Med Guds kraft og deres egen flittige anstrengelse, må de være seirvinnere i kampen mot det onde.”

5. T. s. 466:
”Døden gjør at legemet blir oppløst, men forandrer ikke karakteren. Kristi gjenkomst endrer ikke vår karakter, den bare fastsetter karakteren for alltid uten mulighet for noen som helst endring”.

Letter 300, 29. sep., 1907:
Idet vi strever etter å etterkomme fullkommenheten som Gud krever av oss, vil Guds bilde bli åpenbart i våre ord, i vårt arbeid og i vårt sinn. Menneskets vilje blir formet etter det guddommelige.”

1. S.M. s. 366:
”Ingen kan dekke seg med rettferdighetens kledning mens han praktiserer kjente syndre eller unnlater å gjøre plikter han vet om. Gud kraver fullstendig overgivelse. Før rettferdiggjørelse kan finne sted, og for å bevare rettferdiggjørelsen må det være vedvarende lydighet gjennom en aktiv, levende tro som drives av kjærlighed som renser sjelen.”

5. T. s. 345:
”Ingen, ikke engang Gud, kan bære oss til himmelen med mindre vi gjør de nødvendige anstrengelser.”

M.H.s. 452 – Helse og Livsglede:
”Kampen for seir over selvet, for hellighet og en plass i himmelen, er en livslang kamp. Uten uopphørlig anstrengelse og stadig virksomhet er det ikke mulig å ha fremgang i sitt forhold til Gud og oppnå sirens krone. Det sterkeste bevis på at mennesket har falt fra en høyere stilling, er at det koster så mye å vende tilbake. En kan komme tilbake bare ved hard kamp, tomme for tomme og time for time.”

C.O.L. s. 312 – Ord som lever:
”Rettferdighet vil si rett handling. Det er etter sine handlinger alle vil bli vurdert. Vår karakter viser seg i det vi gjør. Gjerningene avgjør om troen er ekte. Vi kan tro at Kristi navn er det eneste under himmelen som vi kan bli frelst ved, og likevel ikke gjennom tro gjøre Ham til vår personlige frelser. Det er ikke nok å tro sannheten rent teoretisk. Det er ikke nok å bekjenne at vi tror på Kristus. Det er ikke nok å ha våre navn oppført i menighetsprotokollen. Den som holder Hans bud i Ham, og Han i ham, og på dette kjenner vi at Han blir i os: av den Ånd Han ga oss.”

5. T. s. 548:
”Samvittighetens strenge befalinger må adlydes, selv om det kan være vanskelig. Det vil hjelpe deg til å få moralsk styrke. Plikter er ofte et kors som vi må bære. Selvfornektelse og det å bære korset likker rett i veien som vi må vandre på hvis vi skal nå Guds by. Jesus har gå foran. Vil vi følge etter?

1. S. M. s. 314:
”Vi må aldri hvile i en tilstand av tilfredshet, og slutte med å gjøre fremgang, idet vi sier: ”Jeg er frelst.” Ingen helliggjort tunge vil ytre disse ordene før Kristus kommer, og vi går inn gjennom porten til Guds stad. Så lenge som mennesket er fullt av svakhet, skulle han aldri våge å si: ”Jeg er frelst.””

3. R.H. s. 273:
”Han vil ta den Hellige Ånd fra menigheten og gi den til andre som vil sette pris på den. . . lyset blir svakt og går ut. Lysestaken har blitt fjernet.”

T.M. s. 507:
”Bare de som lever opp til det lys de har, vil få større lys. Med mindre vi daglig går fram i å være et eksempel på de aktive kristne dyder, vil vi ikke gjenkenne den Hellige Ånds manifestasjoner i senregnet. Den kan falle på hjerter rundt oss, men vi vil ikke oppdage (skjønne) det eller motta den.”

4. T. s. 391:
”Mange går rett i mot Guds lys som Gud har gitt sitt folk fordi de ikke leser de bøkene som inneholder lyset og kunnskapen i advarsler, irettesettelser og formaninger.”

D.A. s. 239 Slektens Håp:
”Vår stilling ovenfor Gud avhenger ikke av hvor mye lys vi har fått, men av måten vi bruker det på. Selv hedninger som velger det rette så langt de ser det, er i en gunstigere situasjon enn de som har fått stort lys, og bekjenner seg til å tjene Gud, men ringeakter lyset og lever i strid med sin bekjennelse.”