|
| - som handlar om tron | Åter till översikten |
Vårt legeme, Guds tempel
T. S. Valen
Dette er kapitel tretiseks i bogen ”Ved tidehverv – Lys og håp i en angstfylt verden” – side 307
Den store leges helseforskrifter Helsens betydning for karakterens utvikling
DU ELSKEDE! jeg ønsker at du i alle deler må ha det godt og være ved god helse, liksom din sjel har det godt." (3 Joh. 2.) - Dette er Guds ord til oss i dag. Han ønsker vi skal ha det godt og være ved god helse, liksom han er interessert i at vi lever et lykkelig åndelig liv. Jesus beviste det da han var her på jorden. Når vi leser evangeliene, får vi inntrykk av at han brukte mer tid til å helbrede syke enn til å preke. "Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blant folket. Og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem." (Matt. 4, 23,24.)
”Vet dere ikke at deres legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i dere?" sier Guds Ord. Derfor bør vi ta vare på vårt legeme på beste måte. Det er vårt tankeliv den Hellige Ånd virker på for å gjøre oss til gode mennesker og opprette Guds bilde i oss. Tankene oppstår ved at nervecellenes utløpere hekter seg i hverandre. Når en tanke gjentas ofte, blir det en vane for de samme nerveceller å hekte seg sammen på den bestemte måte. Jo eldre en blir, desto vanskeligere er det å forandre de vanemessige tanker. Det er derfor av den største betydning at en fra ungdommen av venner seg til gode tanker. Når en blir eldre, vil det falle av seg selv å tenke på de ting som er tillært gjennom livet. Viljen, evnen til å velge det gode eller det onde, kan virke på nervecellene og tvinge dem til å tenke på det som er godt, og sette lemmer og organer i virksomhet for å utføre det gode. Når en på den måten oppelsker gode tanker og vaner, blir det dannet en karakter som er i harmoni med Guds vilje, og Guds bilde blir opprettet i mennesket. På samme måte danner onde tanker onde vaner, som er vanskelige å forandre, og den ondes karakter og bilde blir dannet i mennesket. Forat et slikt menneske kan bli forandret, må det guddommelig hjelp til. Å forandre sinn og tanker hos et menneske som har lært seg til å tenke og gjøre det onde, er ikke noe mindre enn et skaperverk. Viljen blir forandret så nervecellene blir tvunget til å hekte seg sammen på en ny måte så nye tanker og nye vaner blir dannet. Derfor kalles i Skriften den omvendte troende "en ny skapning". (1 Kor. 6, 19; 2 Kor. 5, 17; Ef. 2, 10.)
Når vi tenker med våre hjerneceller, er det nødvendig at disse er så friske og sunne som mulig. Både nervecellene og alle andre celler i legemet blir bygd opp av blodet. Derfor er det av den største betydning at blodet er sunt og blodomløpet i orden, for da blir hele legemet sunt, og nervecellene blir styrket til å utføre sitt arbeid rett. Det er av disse grunner klart at "en sunn sjel" lettest kan utvikles "i et sunt legeme". Men vi må ikke glemme at de klare og skarpsindige tanker hos et sunt menneske kan brukes i det ondes tjeneste. Vår vilje bestemmer hvilke tanker og vaner og hvilken karakter vi skal utvikle.
Dr. Stall sier: "Den unge mann som ønsker å være ren i sin livsvandel, må også være omhyggelig med sitt blods renhet." - "Hva enhver ung mann bør vite", side 15. Liksom det er vanskelig endog for den flinkeste musiker å frambringe god musikk på et dårlig instrument, så er det vanskelig for Guds Ånd å virke de rette tanker i den som svekker sine nerveceller med usunne vaner og et usunt levesett. Ikke minst av den grunn er Herren interessert i at vi skal "være ved god helse" forat også vår sjel kan ha det godt. En god og samvittighetsfull lege er ikke bare interessert i å helbrede de syke. Tenker han på hele folkets beste og ikke på sin egen vinning, så vil han gi råd for å motvirke sykdommens oppkomst og for å bevare en god folkehelse. Slik er det med Den store lege. Han sier: "Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øyne, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommer som jeg la på egyptene; for jeg er Herren, din lege. " (2 Mos. 15,26.)
Naturens lover er Guds lover gitt til vårt beste, men ved å overtre dem skader vi oss og kan endog miste livet. Blant naturlovene er også mange helselover som må overholdes hvis vi vil bevare en god helse. Disse lover er gitt av en god og kjærlig Gud og vil være til velsignelse for oss når vi lyder dem. Bibelen inneholder også lover og "forskrifter" som er gitt av Den store lege fordi han elsker oss og vil vårt vel. De er ikke gitt forat vi skal ha mange bud å holde, men fordi en kjærlig Far har omsorg for oss. En opplyst kristen vil derfor med glede studere Bibelens helsforskrifter og innrette sitt liv etter dem. "Dere skal tjene Herren deres Gud, og hun skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra deg; det skal ikke være noen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar; dine dagers tall vil jeg gjøre fullt." (2 Mos. 23, 25.26.)
"Blodet er sjelen i alt kjøtt," fordi det bringer liv og næring til alle celler i legemet. Ved å leve etter helselovene bevarer vi blodet sunt så det kan gjøre sitt arbeid fullt ut. Det består av millioner små blodlegemer. Bare i en dråpe så stor som et knappenålshode skal der være om lag fem millioner. Hvert sekund går flere millioner til grunne og må fornyes. Forat det kan skje hurtig og uhindret, må vi leve etter sunnhetens lover. (3 Mos. 17, 14.)
Frisk luft Rent vanner den neste livsbetingelse. Vi kan leve i flere uker uten mat, men vann kan vi ikke unnvære mange dager, slett ikke i varmt klima, før livet slokner. I det første edenhjem var det rikelig med vann. Fire elver fløt gjennom hagen og vannet den, så det var nok vann både til drikke og til å bade i og holde kroppen ren. Det var også alle slags saftige frukter, som inneholdt vann destilert på den fineste måte gjennom trærnes røtter, stammer og grener. Fruktsaft er fremdeles den fineste og sunneste drikk, så lenge den ikke er ødelagt ved gjæring. Det er "saft i druen: Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den". Når saften gjærer, blir velsignelsen til en forbannelse som ingen kristen bør smake på. Så sier Guds Ord: "Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned! Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm; dine øyne vil se etter fremmede kvinner, og ditt hjerte taler forvendte ting, og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast. [Du vil si:] De banket meg, det gjorde ikke ondt; de støtte meg, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mer." (Es. 65,8; Ord. 23, 31-35.)
Guds Ord gir her en slående beskrivelse av berusende drikk og dens virkninger, og de farer en utsetter seg for når en smaker på den. Mange mennesker ville ha vært spart for en ulykkelig livsskjebne hvis de hadde lyttet til Guds Ords formaning og ikke sett til vinen som "perler i begeret". Alkoholen som dannes ved gjæring, bærer sitt navn med rette. Navnet kommer fra det arabiske al ghole, som betyr "ond ånd". Alle giftige drikker som alkohol, kaffe og te, forgifter blodet, som bringer giften omkring til alle celler i legemet, også til nervecellene, og hindrer deres arbeid og svekker både tenkeevne og muskelkraft. Det er nok sant at noen gifter stimulerer og driver nervecellene til å yte mer en kort stund, men de fører ingen næring og kraft til cellene, så etter en tid blir avslappelsen større enn før. Giften virker som en pisk på en trett hest. Både alkohol og andre gifter virker meget skadelig på nyrene, leveren og andre organer og forøker disse organers arbeid med å tilintetgjøre eller utskille giften. Når vårt legeme skal være Guds tempel, bør vi ikke ødelegge det ved skadelige vaner. Det er forståelig at "avholdenhet" i Guds Ord regnes blant "Åndens frukter". En opplyst kristen vil holde seg borte fra alt skadelig og bare nyte det som er til hans gagn. (Gal. 5, 22.)
At en kristen bør holde seg helt vekk fra alkohol, er vel de fleste kristne enige om, men at kaffe skader, kan ikke alle så lett innse. Men fordi den blir brukt så meget, er det leger som mener at den skader folkehelsen mer enn alkoholen. Dr. Birger Øverland skrev for noen år siden i "Norske piker": "Det er ikke tvil om at misbruken av alkohol skader mange menneskers helse. Men jeg tror, at legger man sammen all den skade alkohol tilføyer vårt folk og sammenligner den med den skade kaffebruken tilføyer vårt folk, så blir den siste meget større enn den første - ikke fordi kaffen er skadeligere enn alkohol, men fordi kaffen nytes så meget mer og særlig fordi den nytes av barn." Fylkeslege E. Andersen sa, ifølge et intervju som var gjengitt i et større dagblad, at "kaffen skulle utryddes med vold og makt". Jeg kunne sitere fra en mengde leger som har samme syn på kaffen. Når vårt "legeme er et tempel for den Hellige Ånd", er det klart at ingen kristen må ligge under for kaffevanen. "Om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er dere." Den som tror på det siste nådebudskap om Kristi komme og bereder sitt legeme for forvandling, vil ikke smake noe som skader legemet og svekker nervecellene og gjør dem uskikket til å bli påvirket av Guds Hellige Ånd. (l Kor. 3, 16. 17.)
Sunn kost (1 Mos. 1, 29.) Da var synden ennå ikke kommet inn i verden, og det var ingen giftplanter på jorden. Mennesket skulle leve av plantekost. Også i dag er vegetarkosten den beste der det er mulig å skaffe seg rikelig av frukt, nøtter, kornsorter, belgfrukter og grønnsaker. Men det er nødvendig å sette seg inn i hvordan maten skal settes sammen og lages til, så den både blir fordøyelig og inneholder alle de stoffer legemet trenger, og ikke gjærer i maven. På noen steder er det nødvendig å bruke egg, melk og melkeprodukter sammen med plantekosten. Da bør en sørge for at disse produkter kommer fra sunne dyr og er blitt behandlet på en renslig måte.
Først etter syndfloden, da jordens overflate var blitt fordervet og den ikke lenger hadde sin tidligere fruktbarhet, fikk menneskene Guds tillatelse til å spise kjøtt av rene dyr. Men det ble gjort klart skille mellom rene og urene, mellom spiselige og ikke spiselige dyr. Noah hadde syv par av de rene dyr med seg i arken, men bare ett par av hvert slag av de urene. Blod, endog av rene dyr, var forbudt å spise. Samtidig som blodet er rikt på næring, er det også en giftførende strøm som fører avfallsprodukter til utskillelsesorganene. Når en spiser blod, blir disse giftstoffer ført inn i kroppen. Også kjøtt inneholder tretthetsgifter og er ikke så sunt som den vegetarisk e kost. Overdreven kjøttspising er ofte årsak til gikt og revmatisme. Guds Ord sier: "Vær ikke blant vindrikkere, blant dem som fråtser i kjøtt!" (l Mos. 7, 2; 8,20; 9,4; Ap. gj. 15,28.29; Ord. 23, 20.)
På Herrens befaling ga Moses Israel en fullstendig liste over rene og urene dyr, fisker og fugler. (3 Mos.11.kap.) Denne listen hørte ikke med til den seremonielle lov som pekte fram til Kristus og hans verk og som ble avskaffet ved Kristi død, men skrev seg fra lengre tid tilbake, fra den tid da menneskene først fikk lov til å spise kjøtt, straks etter syndfloden. Spiselovene er ikke seremonielle lover, de er helselover gitt av Den store lege, for å vise oss hvordan vi kan unngå sykdom, og det er til velsignelse for oss selv når vi lyder dem. Etter disse lover hører de fleste drøvtyggere til de rene dyr. Det samme er tilfellet med hønsefuglene, dueartene, og av fiskene alle som har finner og skjell. Svinet er spesielt nevnt som urent. Mange leger mener at svinekjøtt og overdreven spisning av kjøtt, endog fra de rene dyr, er en vesentlig årsak til kreft. Det er alminnelig anerkjent at de dyr som Bibelen regner for urene, er befengt med snyltere, og vi utsetter oss for sykdom ved å spise dem. Dr. Sylvanus Stall sier: "Intet menneske kan spise svinekjøtt - iallfall i større mengder - uten derved merkbart å forgifte sitt blod. Tallrike former av hudsykdommer kan lett føres tilbake til nytelsen av svinekjøtt." - "Hva enhver ung mann bør vite", side 15.
Dr. Suchard, som har fått det medisinske fakultets gullmedalje i Paris, sier følgende: "Hvis man ville spørre en nutidslege om hvilke dyrs kjøtt en uten fare kan nyte, ville han ganske visst la seg lede av det kjennskap en har til smitte og snyltedyr, men han ville komme til samme resultat som Moses kom til. . . . Men mens Moses, hvem dette renhetsideal stadig foresvevet, ga forskrifter angående - man må tillate meg dette uttrykk - den åndelige hygiene, ga han tillike beundringsverdige forskrifter angående den legevitenskapelige hygiene, og utdro praktiske slutninger som vitenskapen først nå i den aller nyeste tid med stor møye er nådd til." "Vi er altså etter så mange århundrers forløp nådd til å beskytte oss mot tuberkulosen med de samme midler som Moses påbød til beskyttelse mot spedalskhet." (Dette siste sier dr. Suchard under omtale av de hygieniske forskrifter som Herren ga ved Moses.) - "Moses som hygieniker", side 32, 33, 43.
Følgende er fra en artikkel i dagspressen: "Unngår man kreft ved å la være å spise flesk? Var Moses en mann med stor medisinsk innsikt? "
"Fra Wiens kirurgiske klinikkers fakultet er sendt spørreskjemaer til sykehus i alle deler av verden, om man har hatt til behandling for kreft fullblods semitter, som var tilhengere av det mosaisk e samfunn og derfor ikke spiste svinekjøtt. Alle svar som kom inn, var benektende. Fakultetet var selv blitt oppmerksom på dette forhold og utsendte derfor spørreskjemaene. [Det var før verdenskrigen.] Det forlyder nå at de vitenskapsmenn som særlig har ofret seg for denne del av kreftforskingen, er tilbøyelige til å tillegge den gamle mester Moses en påfallende medisinsk innsikt, når han forbød sitt folk å spise flesk. De siste meddelelser går ut på at svinekjøtt som fødemiddel bør unngås, hvis en vil unngå kreft. Står man her overfor et positivt middel i kampen mot den grusomme farsott, har man i virkeligheten nådd en milepel i medisinens historie." - "Fredrikstad Blad".
Mens mange gir Moses æren for de vidunderlige helselover, vet den som kjenner Den hellige skrift, at disse lover skriver seg fra Den store lege, som har skapt oss, som elsker oss og vet hva som er best for å opp bygge vårt legeme og bevare helsen. Hadde Moses ikke vært inspirert av Gud, kunne han aldri ha gitt slike lover, som om han skulle ha kjennskap både til smitte og de snyltere som lever i andre dyr, som f. eks. trikiner i svin. Vi får et nytt bevis for sannheten i Paulus´ ord: "Den hele skrift er innblest av Gud." (2 Tim. 3, 16.)
Noen har ment at disse lover var seremonielle og derfor ikke er av noen betydning i den nye pakts tid. Dette er en sørgelig misforståelse, som har ført megen sykdom og lidelse med seg. Flere profetier i Den hellige skrift om de siste dager viser tydelig at helselovene vil bli av den største betydning i vår tid. Esaias forutsi er at "de som eter svinekjøtt og vederstyggelige dyr", "de skal omkomme alle sammen", når Herren kommer igjen for å holde dom. Esekiel beklager at prester som skulle være folkets ledere, "gjør vold på min [Guds] lov" og ikke lærer folket å skille mellom "urent og rent". Sammenhengen viser klart at han taler om den siste tid. (Es. 66,15-17; Esek. 22, 26. 24.).
Utskillelsesorganene Følgende er hentet fra frelsesarmeens blad "Krigsropet": "Sigarettens forbannelse. En dommer i New York hadde på en dag 35 unge gutter på anklagebenken. Av disse var 33 forfalne sigarettrøkere. Dommeren mente det var årsaken til at de var kommet på avveier. Han sa: "Den gutten som ligger under for sigarettrøking, vil gjerne bli en undermåls mann såvel når det gjelder legemsstyrke som karakter og forstandsevner.""
Er det synd å bruke tobakk? Som svar på dette er det passende å sitere hva John Wesleys mor skrev til ham da han som ung gutt var borte fra hjemmet for å få en utdannelse: "Alt som svekker forstanden, formindsker samvittighetens ømhet, svekker sinnets herredømme over legemet og de naturlige tilbøyeligheter, det er for deg synd. " Det var godt om det fantes mange slike gode, forstandige og kristelige mødre i verden. Da ville den bli bedre enn den nå er. Paulus siterer en profets ord slik: "Rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot dere, og jeg vil være dere en far, og dere skal være meg sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige." (2 Kor. 6,17. 18.)
Huden er også et viktig utskillingsorgan. Hvis alle porer i huden ble tilstoppet, ville en hurtig dø av forgiftning. Liksom mange giftstoffer utskilles gjennom lungene, utskilles også mange gjennom porene i huden. Det er derfor nødvendig å holde sitt legeme rent, så porene ikke blir tilstoppet. Minst ett bad om uken er nødvendig. Moses bød å "bade sitt legeme i vann" ved mange anledninger. Hvis et menneske blir virkelig omvendt, blir det også renslig. En kan ikke ha stor tro på husmorens kristendom i et hjem hvor alt er uorden og urenslighet, hvis da ikke sykdom er årsaken. "Den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, " sier apostelen Jakob. (Jak. 3, 17.)
For å lette nyrenes arbeid med utskillelse av giftstoffer er det nødvendig å drikke rikelig med vann. Men å drikke noe giftig vil forøke nyrenes arbeid. En bør likevel ikke drikke meget til maten, for da blir fordøyelsessaftene fortynnet og fordøyelsen sinket.
Mange mennesker går med hodepine og et stadig dårlig humør på grunn av forgiftninger fra tarmen, som ikke virker som den skulle. Forsinkelsesforstoppelse er svært alminnelig. Tarmen kan virke regelmessig hver dag, men uttømmingen er timer og undertiden dager forsinket. Forråtnelsesbakteriene får da høve til å formere seg i slik mengde og lager giftstoffer som oppsuges i blodet og forgifter hele organismen. Dårlig humør har ofte sin årsak i den slags forgiftning. Hvis man levde mer på den kost som Gud opprinnelig hadde bestemt for menneskene, frukt, grønnsaker, kornsorter som skallet ikke er fjernet fra, så ville slik forsinkelse av tarmvirksomheten ikke bli så alminnelig. Ved rikelig bruk av vegetarkost vil gjæringsbakteriene få overtaket over forråtnelsesbakteriene, og gifttilvirkningen i tarmen bli mindre, mens kjøttkost har den motsatte virkning.
Når vi nyter maten med et rolig sinn og takknemlighet til Gud og glede og fred i hjertet, fordøyer vi den bedre og har mest nytte av den. Glede og tilfredshet har like stor innflytelse på fordøyelsen som smak, lukt og pen oppdekking. Det har også stor betydning å spise til bestemte tider og helst bare tre ganger om dagen. Dette kan likevel være individuelt, for sykdom kan gjøre at enkelte må spise lite om gangen og oftere. Men Guds Ord sier: "Lykkelige land, . . . hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere." Fråtseri settes i Guds Ord i klasse med drukkenskap, og det er sikkert mange som kalles kristne som gjør seg skyldig i den synd og bebyrder sin organisme med meget mer næring mill den har bruk for. Jesus advarer oss mot fråtseri som en synd vi slår i fure for å besnæres av i den siste tid. (Pred. 10, 17; Luk. 21, 34; Matt. 24-, 49; Es. 56, 11.)
Tillit til Gud og frihet fra bekymring har alltid stor betydning for helsen. "I tillit skal deres styrke være", sier Guds Ord. Jesus oppmuntrer oss til tro og sier: "Vær ikke bekymret. . . deres himmelske Far vet at dere trenger til alt dette." Bekymring er gift for mennesket. "Et glad hjerte gir god legedom, men et nedslått mot tar margen fra benene." Og "en manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?" Hissighet er også skadelig for helsen. "Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene." Likeledes kan oppmuntrende og vennlige ord være til styrke både legemlig og åndelig for svake og motløse. "Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en legedom for kroppen." (Es. 30, 15; Matt. 6, 25-34; Ord. 17,22; 18,14; 14,30; 16,24.)
Det er stor fare for dem som har arbeid som gjør at de må sitte meget inne i innestengt luft. Slike må sørge for rikelig ventilasjon. Ved hvert høve bør de bevege seg raskt ute i naturen. Bevegelse i sol og frisk luft, bad og solbad tatt med måte på fornuftig vis, og betraktning av Guds skaperverk ute i naturen i skog og på fjell, er til oppbyggelse både for legeme og sjel. Arbeid på landet, i hagen og i skogen er det som kommer nærmest opp til det liv Gud opprinnelig hadde bestemt for mennesket. (1 Mos. 2, 8-15.)
Misforståtte skriftsteder Jesus oppfordrer oss til å "forstå" hva han her sier oss. Mange har nok glemt denne formaning. Man tenker ikke stort på forbindelsen i kapitelet og årsaken til disse Jesu ord. Når en river det løs fra sammenhengen, får en det til å bety at vi kan spise og drikke alt mulig, uten at det gjør oss urene. Men erfaring viser at det er en mangel på forståelse av Jesu ord. Fariseerne hadde gjort det til en religiøs seremoni å vaske hendene før måltidet og fordømte dem som ikke fulgte deres lære, som ”vanhellige” Jesus var ikke imot renslighet, men han var imot at de laget det til en religiøs plikt som bare var menneskepåfunn. I de følgende vers viser han at sann renhet ikke består i slike seremonier, men i et rent hjerte, og ut fra dette går bare det som er godt. Litt støv på hendene "kommer jo ikke inn i hans hjerte", det "går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset". Men merk, Jesus sier ikke at alle ting blir renset. Drikker noen gift, så vil den drepe ham hvis den er sterk nok. Slik vil også usunne ting skade legemet, nervecellene og tankelivet. (Mark. 7, 19.)
Peter hadde engang et syn som han ikke straks forsto. En duk med alle slags urene dyr ble firt ned fra himmelen, og en røst sa: "Stå opp, Peter! slakt og et!" Men Peter svarte: "Ingenlunde, Herre! Aldri har jeg ett noe vanhellig eller urent." Dette gjentok seg tre ganger, så ble duken atter tatt opp til himmelen. (Ap. gj. 10. kap.)
Dette blir av noen forklart slik, at nå er de urene dyr renset av Gud, så nå kan vi trygt spise dem. Men det er ikke den forklaring Gud selv gir oss. Peter grundet på hva synet skulle bety, inntil tre menn kom fra Komelius og ba ham følge med dit og forkynne Guds evangelium. Da ble det klart for ham at synet var gitt for å overbevise ham om at hedningene hadde samme rett til å høre evangeliet som jødene. "Gud viste meg at jeg ikke skulle kalle noe menneske vanhellig eller urent," sa han. Jødenes tider, de "sytti uker", var nå forbi, hedningenes tider begynte og evangeliet skulle forkynnes for dem. Synet og røsten er klar nok, bare en vil lese hele beretningen i sammenheng. (Les Ap. gj. 10. og 11. kap.) Når Peter sier: "Aldri har jeg ett noe vanhellig eller urent," så viser det at Peter fremdeles levde etter helseloven e i den nye pakts tid, om lag tre og et halvt år etter den Hellige Ånds utgytelse på pinsedagen, da han hadde fått full forståelse av evangeliets sannheter.
"Alt det som selges i slakterboden, kan dere ete uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det; for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til." (1 Kor. 10, 25. 26.)
Når dette skriftsted rives ut av sin sammenheng, har man "bevis" for at alt kan spises uten samvittighetsskrupler. Men Gud er "i går og i dag den samme, ja til evig tid". Fordi de urene dyr har samme urene levesett nå som i den gamle pakts tid, har han fremdeles forbudt oss å spise dem. De er ikke bedre skikket til menneskeføde nå enn den gang. Den som vil lese fra og med vers 14 og ut kapitelet, vil forstå at Paulus taler om hvorvidt en kristen kan spise avgudsoffer. Han gjør det klart at mens en kristen ikke bør delta i avgudsfester, kan han godt ete kjøtt som selges i slakterboden, selv om det har vært lagt fram for avgudene ved en slik fest.
Men hvis noen sier: "Det er avgudsoffer", da skal han la det være for dens skyld som sa det. Det at han sa dette, viser at han betrakter det som synd å spise det, og da skal en ikke lede ham til det og derved såre sin egen samvittighet. Men den som forstår at en avgud ikke er noe, men takker Gud for maten, han kan frimodig spise kjøtt som har vært lagt fram for avguden som et offer, naturligvis forutsatt at det er rent kjøtt. Den sak er ikke omtalt i det hele tatt.
Men "om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt". Ved å lese også 1 Kor. 8 kap i sammenheng, vil ethvert ærlig menneske forstå kap. 10, 14-33, likeså de innvendinger som noen søker å finne i Rom. 14. kur. Alle disse steder taler om avgudsoffer, ikke om rene og urene dyr. (Heb. 13, 8; 1 Kor. 8, 13.)
Vi håper dette vil hjelpe enhver oppriktig sannhetssøker til å forstå at Bibelens helselover er gitt av en kjærlig og god Gud, de er forskrifter fra Den store lege, forat vi skal bevares fra sykdom ved it følge dem. I vår tid er disse lover av aller største betydning forat "ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme". Gud gi at vi måtte bli blant de lykkelige som da skal oppnå evig sunnhet, evig liv og salighet! Den som vil vende seg bort fra synd, følge Jesu fotspor og lyde hans ord, skal Herren ved sin nåde hjelpe til å nå dette mål. (2 Mos. 15,26; 1 Tess. 5, 23.)
er den første betingelse for god helse. Gud skapte mennesket og satte det i en hage ute i den friske luft og den vakre natur. Det var Kain, den første morder, som bygde den første by. Når vi på grunn av klima må leve og sove innendørs, er det nødvendig å sørge for god ventilasjon. Alle burde sove for åpne vinduer, selv i den kalde årstid. Vi må bare passe på at vi ikke utsetter oss for direkte trekk. Noen lider av luftskrekk og tror at frisk luft vil gjøre dem syke, men den er i virkeligheten den første betingelse for å bevare helsen eller gjenvinne den. (l Mos. 4, 17.)
Like etterat Gud hadde skapt mennesket, ga han det den spiseseddel som han som hadde skapt det, visste var best skikket til å opp bygge et sunt legeme: "Se, jeg gir dere alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for dere."
Vi har nevnt at frisk luft er den første livsbetingelse. Den kommer i berøring med blodet i de tynne vegger i lungecellene. Mange leger mener at disse hudvegger ville kunne dekke hele legemet om lag 67 ganger. Hver gang vi ånder inn, kommer luften i direkte forbindelse med blodet på denne store hudflaten. Det er derfor av overmåte stor betydning at den luften vi ånder inn, er ren for giftstoffer og rik på surstoff. Innånding av tobakksrøyk er i høy grad skadelig, i særdeleshet for barn og unge som ikke er helt utviklet. Nikotin forgifter nervecellene både hos eldre og yngre og svekker derigjennom ikke bare legemet, men også viljen og karakteren. Tobakksvanen må regnes til "de kjødelige lyster, som strider mot sjelen" og som Guds Ord byr oss å holde oss fra.
"Hør på meg alle, og forstå hva jeg sier! Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent." (Mark. 7, 14. 15.)