|
| - som handlar om tron | Åter till översikten |
Symbolenes makt
John Berglund
Symboler har stor evne til å påvirke tanker, følelser, atferd, valg og prioritering. Vi har en hjerne som ingen mulighet har til å lagre noe som ikke kan assosieres med et eller annet som allerede er ankret i sinnet. Derfor er symboler nøkler som kan åpne dører i vår psyke.
En fullstendig isolert og frittstående «punktopplevelse», kan ikke huskes i ettertid, siden all lagring krever assosiasjoner. Det hjernen har bevart kan vekkes til live og bevisstgjøres av et symbol som bærer et gitt budskap.
Hakekorset, jødestjernen, frimurertegnet, flagget, en knyttet neve, tommelen ned, et kors, fredssymbolet, en pekefinger mot egen tinning, osv., vil alle inneholde kulturelt knyttede assosiasjonsbudskap, som inneholder mye mer enn selve tegnet eller bevegelsen. Et symbol åpner en dør til alt som subjektivt, bevisst eller ubevisst, er knyttet til dets budskap.
Rekkefølgen er Betydning-Følelser-Atferd, som også inkluderer Valg og Prioritering. I Norge kan en tidligere alkoholiker, som sliter med å unngå steder og miljøer som kan vekke assosiasjoner, «sprekke» av å se vinmonopolets merke utenfor et kjøpesenter. Men bokstaven «V», med noen løkker rundt, er da en ganske nøytral, og ufarlig ting, tenker du kanskje. Nei, det er ikke slik. For nevnte person kan symbolet ha en gitt betydning, som igjen vekker sterke følelser som herjer i kroppen og skaper en respons som hopper over pannelappens evne til resonnering.
Prosessen skjer i den «limbiske» og emosjonelle del av hjernen, og går forbi evne til bevisst refleksjon. Symboler er aldeles ikke uskyldige. Denne kunnskapen om sinnet Gud skapte, er ikke uvesentlig når vi som kristne gjør våre valg, tillater hva som påvirker oss og bestemmer vår prioritering.
Hvis et reklamebyrå legger inn navnet på et gitt sjokolademerke i en vanlig spillefilm, hvor sjokoladenavnet kun vises i løpet av et hundredels sekund, vil salget av nettopp dette merket mer enn fordobles etter forestillingen, i forhold til det normale. Ingen i salen kan huske å ha sett reklamen, men hjernens underbevissthet plukker opp symbolet og vekker følelser som gjør at personen tror behovet for denne spesielle sjokoladen kommer innenfra. Ja, den gjør det, men behovet er plantet på en kynisk, manipulerende og bevisst måte av noen som ønsker økonomisk profitt. Vi må regne med at Satan er så manipulerende ond at han også ønsker å benytte seg av denne mekanismen for å friste oss og lede oss vekk fra Guds vei.
Noen med et vanemønster å slite med, kan oppleve at kroppskjemien begynner å herje voldsomt på sekunder og krever sitt, bare fordi øynene ser et bilde. Handling og prioritering drives fram av assosiasjonene til tidligere erfaringer, men det var symbolkraften i bildet som begynte prosessen der og da.
Enkelte blir sultne når de ser skiltet til en gitt bensinstasjon, fordi hjernen assosierer navnet på stasjonen med spesiell gatekjøkkenmat personen er svak for. Før skiltet var synlig, kjente ikke personen noen fornemmelse av sult. Det behøver heller ikke å være noe reelt behov for mat til stede, men assosiasjonene skaper følelsen og produserer et kunstig behov.
Med denne informasjonen på plass, kan vi se litt på hva denne kunnskapen forteller oss om Guds handlemåte og betydningen av vår respons. Symbolene er altså en nøkkel eller en motorvei inn i hjernens dypeste prosesser. Kan det være grunnen til at Herren ber sitt folk om aldri å benytte symboler som har hedensk opprinnelse i tilbedelse av den sanne Gud? Kan det også gjelde tradisjoner som har sitt opphav i hedenske ritualer som er «christianized?» (Et katolsk uttrykk for hedenske skikker som kirken adopterte, justerte og normaliserte for å gjøre valget av katolsk teologi enklere for «hedningene».)
Er det også derfor Gud er imot at bibelske hendelser og bibelsk sannhet løftes inn i en ramme som har sitt utspring i hedenske religioner? Hvis en gitt type musikk, tradisjoner, spesifikk klesstil eller hedenske høytider som er omdøpt til kristne feiringer, kan et miljø som tilbyr disse koplingene lede til uheldige valg.
Det er enkelt å manipulere et menneske til å tenke, føle, ønske og handle nøyaktig slik noen vil, ved stadig å konfrontere vedkommende med symboler som påvirker personen. Det hevdes selvfølgelig ikke at Herren er hjelpeløs i å lede oss rett i møte med disse assosiasjonene, men det er ikke nok at hjelpen tilbys. Denne guddommelige rettledningen presses ikke på oss, men må aktivt både ønskes og mottas. Å tilegne seg Bibelen kunnskap inngår vel i motivet å ønske rettledningen.
Gullkalven.
Hvorfor tillot han at Israel ble ført i fangenskap, og at mange ble drept, fordi de ville være økumeniske, hyggelige og høflige naboer, og vise at de ikke så nedsettende på annerledes troende? Motivet kunne vært velmenende, men det ble kommunisert på feil måte ved at de ignorerte Guds veiledning. Å korrigere, pynte på eller justere Herrens råd, leder alltid til vår ruin.
Men er det ikke mulig at noen Israelitter faktisk tenkte på den virkelige og sanne Gud når de danset rundt gullkalven? Kan det være at de assosierte sin handling til Skaperguden, når de tørket støv av sin miniatyr Astarte-pæl, la en blomsterkrans ved foten av en Ba’al statue eller pakket med seg en liten husgud når de skulle på reise? Måtte Gud være så «firkantet» at han ikke tålte noen tilpasninger med hensyn til hvordan hans folk tilba?
Burde han gitt rom for litt subjektivitet når det gjaldt tradisjoner, metoder og ritualer? Tidene forandrer seg jo. Se hvordan tilbedelse varierer ganske mye, selv innenfor et enkelt kirkesamfunn, når du reiser rundt til ulike kulturer. Det nye testamentets Gud kan da ikke være så svart/hvit som Israels Gud blir framstilt i Bibelen?
Det var sannsynligvis ikke en eneste voksen Israelitt som trodde at den lille amatørmessig lagde gullkalven de fikk Aron til å støpe av folkets medbrakte smykker, virkelig var den allmektige Gud som skilte vannet i Rødehavet. Så dumme var ingen av dem. De ønsket bare å ha et symbol, en liten statue, å sette øynene på og som kunne illustrere eller symbolisere den Gud som hadde ført dem ut av slaveriet.
Men Herren ble så vred på grunn av hendelsen, at han omtrent var villig til å utslette dem. Er det slik at folket hadde rett og Gud som hadde skapt menneskesinnet og visste hvordan det fungerte, tok feil? Årsaken var at symbolet var hentet fra den hedenske og syndige religionen han ønsket å frelse dem fra. Han ville ikke at symbolet på en falsk gud skulle vekke folkets assosiasjoner eller knyttes til hans navn.
Det står at folket, som en del av tilbedelsen av gullkalven, festet med mat, drikke og lek. Ordet «lek» i grunnteksten betyr dans og sang med et lettsindig innhold, 2. Mos. 32:1-6. Slik feiret egypterne sin gud Osiris og dette kalvesymbolet vekket i folket den umoral som var knyttet til disse hedenske festene, som tilhørte det vanlige miljøet i deres tidligere tilværelse.
Herren ba Moses komme opp på fjellet for å motta budskapet om Guds vilje og plan med både dette folket og alle verdens mennesker. Han ville gi dem rammen og informasjonen som kunne gjøre dem til et spesielt og annerledes folk. Et folk som tenkte, handlet og levde slik at alle andre som bor på denne planeten, etter hvert kunne forstå at dette folkets Gud er den eneste og sanne Gud. Han som er verdens skaper og opprettholder og han som alene kan forandre menneskets sinn og karakter, ville bruke folket sitt som en evangeliserende PR kampanje for seg selv og sin hensikt med dem og alle andre.
Da gullkalven var ferdig støpt, gjorde assosiasjonene nettopp det Gud ønsket å hindre, men som djevelen prøvde å arrangere. Situasjonen vekket tanker, assosiasjoner og følelser som de kjente igjen fra tiden i Egypt og før de visste ordet av det, var de symbolenes fanger.
Hvorfor ble Gud så fortvilet da Israelittene lagde gullkalven mens Moses var oppe på fjellet for å motta de ti bud? Hvorfor forårsaket Herren tørke og hungersnød når hans folk begynte å lage de hedenske symbolfigurene og kopiere de religiøse seremoniene til nasjonene omkring seg? Hvorfor trakk han sin beskyttelse vekk fra sitt eget folk når de tok del i skikkene, tradisjonene og ritualene som var vanlige hos de andre som bodde i landet?