Warning: Undefined array key "spr" in /customers/2/3/5/effata.se/httpd.www/tro/uppslag.php on line 1 Artiklar om tro

E F F A T A

Artiklar
                          - som handlar om tron
Åter till översikten





Sannheter for vår tid

En samling av Bibelske tekster og sitater fra Guds tjenerinne Ellen G White

«I den ellevte time vil Herren kalle inn i Sin tjeneste mange trofaste arbeidere; selvoppofrende menn og kvinner vil innta de plassene som står tomme på grunn av frafall og død. Til unge menn og kvinner, såvel som de eldre, vil Gud gi kraft fra det høye. Med omvendte sinn og hender, omvendte føtter og tunger, med lepper som er berørt av det levende kall fra det guddommelige alter, vil de gå frem i Mesterens tjeneste. De beveger sig rolig famover og oppover idet de bærer arbeidet videre til dets fullendelse.» The Youth’s Instructor. 13. feb. 1902


Advarsel til Guds Folk (Esek. 38811; Es. 58.1; Ap.Gj. 20.28-31)

2 S. G. P. 284-285
«Forkynnere skulle ikke nære noen betenkeligheter med å forkynne sannheten slik vi finner den i Guds ord. La sannheten beskjære. Jeg er blitt vist årsaken til at pastorene ikke lykkes i større grad; de er redde for å såre følelser, engstelige for ikke å være høflige, og de senker sannhetens standarden og skjuler, om mulig, vår tros særegenheter. Jeg så at Gud ikke kunne la slike vinne fremgang. Sannheten må bli fremstilles tydelig, og nødvendigheten af å ta et valg må understrekes.»

3 T. P 261
«Den gang Elias ble sendt med et budskap fra Gud til folket, tok de ikke hensyn til advarselen. De mente han var unødvendig streng. De mente til og med at han hadde mistet forstanden, fordi han erklærte dem, Guds fok, å være syndere. Satan og hans hærskare har alltid samlet seg mot de som bringer advarselsbudskap og som refser synder. Den uomvendte vil også forene seg med sjelefienden for å gjøre arbeidet så vanskelig som mulig for Guds trofaste tjenere».

6T, p 143-144
«Å senke standarden for å sikre popularitet og for å øke medlemstallet, viser stor blindhet. Man vil benytte ethvert middel for å gjøre forskjellen mindre iøynefallende mellom Syvendedags Adventister og de som holder den første dagen i uken. Et kompani som bar navnet Syvendedags Adventister ble framstilt for meg. De anbefalte et banneret, eller tegnet, som gjorde os til et annerledes folk, ikke skulle framholdes så strengt, for de påsto at dette ikke var den beste politikk for å sikre fremgang.»

2 S. G. P. 289-284
«Det er synder i menigheten som Gud hater, men de blir nesten ikke berørt av frykt for å skape fiendskap. I Menigheten har det oppstått motstand mot de klare vitnesbyrd. Noen vil ikke tåle det. De ønsker at det skal tales behagelige ting til dem, og dersom individuelle feil blir berørt, så klager de over strenghet, og tar parti med de som gjør urette. . . De er rede til å se med mistanke ot tvil på de som framholder det klare vitnesbyrd . . . når menigheten går bort fra Gud. De er rede til å se med mistanke og tvil på de som framholder det klare vitnesbyrd. . . når menigheten går bort fra Gud. De forakter de klare vitnesbyrd og klager på strenghet og hardhet. Det er et trist bevis på menighetens lunkne tilstand.«

3T, p. 254
«Årsaken til at dagens menn og kvinner ikke tror sannheten, er at den fordømmer deres livsførsel. De ser at sannheten krever en reform og de kjemper imot den, fordi de hater det arbeidet som innebærer helliggjørelse.»

E. W. p. 227
«Jeg så et meget stort kompani som bekjente Kristi navn, men Gud anerkjente dem ikke som Hans. Han hadde ikke noe behag i dem. Satan. . . var svært interessert i at folket skulle tro at de var kristne. Han var til og med ivrig for at de skulle tro på Jesus, hans korsfestelse og hans oppstandelse. Satan og hans engler tror fullt ut på dette selv, og skjelver. Men dersom denne troen ikke fører til gode gjerninger og leder de som bekjenner den til å etterligne Kristi liv, så er Satan ikke foruroliget. For de bare antar kristen-navnet, mens deres hjerter fortsatt er sanselige, og han kan bruke dem i sin tjeneste, til og med bedre enn om de ikke hadde noen bekjennelse.»


Bare få blir frelst (Luk. 17,26-30; Luk. 18,8; Luk. 13,23.24,)

5. T., s. 136:
«Snart vil Guds folk bli testet av flammene prøvelser, og den store mengden av disse som nå gir inntryk av å være seriøse (ekte) og sanne, vil vise seg å være av uedelt metall. Istedenfor å bli styrket og befestet gjennom motstand, trusler og misshandlinger (fornærmelser), vil de feigt ta parti for motstanderne.»

2. T., s. 442:
«Som gamle Israel har menigheten vanæret sin Gud ved å gå bort fra lyset. De har forenet seg med de selviske og de som elsker (livet i) denne verden. Stolthet, kjærlighet til fornøyelser og synd har blitt næret og Kristus har blitt forlatt. Hans Ånd har blitt kvalt (slukket) i menigheten. Satanarbeider side om side med bekjennende kristne, og enda er de så blottet for åndelig dømmekraft at de ikke oppdrager ham. Jeg har tidligere slått fast at ut fra hva som ble vist meg, vil til slutt bare et lite antall av disse som nå bekjenner at de tror sannheten, bli frelst.»

1. T., s. 609:
«Ikke mer een to av de voksne fra den enorme hæren som forlot Egypt kom inn i Kanaans land. Det moderne Israel står i større fare for å glemme Gud og bli ledet inn i avgudsdyrkelse enn Hans gamle folk.»

G. C. = Great Controversy, s 490:
«Vi blir ikke frelst i grupper. Renheten og hengivenheten hos én person vil ikke oppveie mangelen på disse karakteregenskaber hos en annen. Selv om alle nasjoner må fram for Guds domstol, vil han like fullt granske i hvert enkelt individs sak på en så inngående og ransakende måte, at en skulle ikke tro at det fantes noen annen skapning på jorda enn denne ene. Hvert eneste individ må prøves og bli funnet uten flekk eller uten lyte eller noe slikt.»


Den jødiske menighet – en profetisk parallell. (Jes. 9,13-16; Rom 11,2-5; Hos. 2,10.)

3. S.O.P. s. 356 og 357:
«Jødenes vantro og ulydighet satte ikke Guds formål til side, for et nytt Israel ble podet inn i det gamle oliventre. Synagogene var lukket for apostlene, men private hus ble åpnet for deres bruk, og hedningenes offentlige bygninger ble også brukt til å forkynne Guds ord i.»

D. A. s. 626:
«Sakte og sørgende forlot Jesus tempelområdet for alltid.»

D. A. s. 232:
«Sanhedrin (det jødiske rådet) hadde forkastet Kristi budskap . . . derfor forlot Jesus Jerusalem, prestene, templet, de religiøse lederne og folket som hadde blitt opplært i loven, og vendte seg til en annen klasse for å forkynne sitt budskap og velge ut de som skulle bære ut evangeliet til alle nasjoner. Likesom lyset og menneskers liv ble forkastet av de kirkelige autoriteter på Kristi tid, slik har det også blitt forkastet i hver eneste etterfølgende generasjon. Ofte blir de som følger i reformasjonens fotspor tvunget til å forlate den menighet som de elsker for å kunne forkynne den enkle lærdom fra Guds ord, og de blir tvunget til å forlate menigheten til sine fedre der de måtte tjene ulydigheten.»

3. S. M. s. 339:
»Alle de store begivenheter og høytidelige hendelser i det gamle testamentet har blitt og blir gjentatt i menigheten i disse siste dager. . . .Enhver av de tidligere profeter snakket mindre for sin egen tid enn for vår tid, slik at deres profetier gjelder oss.»

5. T. s. 456:
«Den samme ulydighet og feilgrep som ble sett i den jødiske menighet har i større grad karakterisert det folk som har hatt dette store lys fra himmelen i det siste advarselsbudskap.»

Letter 55 1886:
«Internasjonal korrupsjon vil bringe Guds fordømmelse over hans folk som det gjorde over Jerusalem.»

5. T. s. 75-76:
«Jeg har blitt vist at verdens ånd hurtig gjennomsyrer menigheten. Dere følger de samme stier som det gamle Israel. . . det at dere neketer å følge lyset vil stille dere i en mer ufordelaktig posisjon enn jødene som Kristus uttalte et ve over.»

8. T. s. 67-68:
«Jerusalem er et bilde på hva menigheten vil bli dersom den avslår å vandre i det lys Gud har gitt den. Ved å forkaste Guds advarsler i dag, gjentar mennesker Jerusalems synder.»

5. T. s. 93-94:
«Det gamle Israels synd bestod i ringeakt for Guds åpenbart vilje og i at de fulgte sine egne veier etter deres egne vanhellige hjerters ledelse. Det moderne Israel følger raskt i deres fotspor og Herrens mishag hviler sikkert over dem.»

GC. s. 382:
«Babylon er også anklaget for synd ved ulovlig forbindelse med kongene på jorden. Det var ved avvik fra Herren og allianse med hedenskapet at den jødiske menighet ble en skjøge.»


De som avslutter Guds verk. (Rom 9,27.28; 1. Kor. 1,25-29)

R. H. 9. juli, 1895:
«Hvis pastorer og personer i autoritetsstillinger vil gå til side og lad den Hellige Ånd bevege legbrødrenes sinn, vil Gud vise dem hva de skal gjøre for å ære Hans navn. La folk få frihet til å utføre det som den Hellige Ånd anviser. Ikke legg lenker på ydmyke personer som Gud vil bruke.»

R. H. 23. juli, 1895:
«Lover og regler som er blitt laget i hovedkvarteret for vårt arbeid, vil snart bli brutt ned til atomer. . . .Herren spør ikke de i ansvarlige stillinger om lov når Han ønsker å bruke visse personer som sine agenter til å kunngjøre sannhet. Mange vil bli vekket av Guds Ånd til å bryte enhver lenke og å forsvare sin frihet i Jesus Kristus.»

5. T. s. 369:
«La de som fullt ut vil følge Kristus innta deres plass i arbeidet, selv om det blir utenfor pastorer og ledernes kontroll.»

Ed. s. 57:
«Det største behov i verden er behovet for menn og kvinner som verken lar seg kjøpe eller selge, som av hele sitt hjerte er sanne og ærlige, som ikke frykter for å kalle synd med dets rette navn, menn som har en samvittighet som er like så pålitelig som kompassnålen mot polen, menn som vil stå for det som er rett selv om himmel og jord går til grunne.»

P.K. s. 142:
«Gud kan ikke bruke personer som i farens stund, når styrke, mot og felles innflytelse trenges, er redde for å ta ett fast standpunkt for det rette. Han kaller på personer som vil kjempe trofast mod villfarelse og stride mod makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Det er til slike som disse at Han vil uttale ordene: «Vel gjort, gode og trofaste tjener, kom inn til din Herres glede.»»

M.S. s. 33, 1903:
«Når en menighet beviser sin troløshet overfor Herrens arbeid, uansett sin tidligere stilling og sitt høye og hellige kall, kan Herren ikke lenger arbeide gjennom dem. Andre blir da valgt til å bære det viktige ansvar.»

1. T. s. 321:
«Forløperen for Kristi første komme var en svært klart-talende mann. Han refset synd og kalte ting ved sitt rette navn. Han la øksen ved roten av treet. I disse farefulle tider, like før Kristus kommer for annen gang, vil Guds trofaste forkynnere måtte forkynne et enda mer direkte vitnesbyrd enn det Døperen Johannes frembar.»

5. R. H. s. 52 (5. juli, 1906):
«I alle yrker (arbeidsmarker) vil personer bli kalt fra plogen og forretningsyrker som for en stor del opptar deres sinn. Disse vil bli opplært i samarbeid med erfarne personer. . . de vil fremholde Sannheten med kraft. Gjennom den mest vidunderlige inngripen av guddommelig forsyn, vil fjell av vanskeligheter bli fjernet . . . Budskapet vil bli hørt og forstått.»

5. T. s. 80 og 81:
"I det siste høytidelige verk vil få innflytelsesrike personer (few great men) være engasjert. De er selvtilstrekkelige, uavhengige av Gud og Han kan ikke bruke dem. Herren har trofaste tjenere, som i rystelsens og prøvelsens tider vil bli brakt fram for dagen. Det finnes dyrebare personer, som nå er skjult, som ikke har bøyd kne for Baal."

6. T. s. 322:
"Det er ledsagelse av Guds Hellige Ånd som forbereder arbeidere, både menn og kvinner til å være pastorer for Guds flokk."

U.L. s. 131:
"Herren Jesus vil alltid ha et utvalgt folk som tjener Ham. Da det jødiske folk forkastet Kristus, tog Han fra dem Gudsriket og gav det til hedningene. Gud vil fortsette å arbeide ette dette prinsippet. . . Når en menighet beviser sin troløshet over for Herrens arbeid, uansett sitt tidligere stilling og sitt høye og hellige kall, kan Herren ikke lenger arbeide gjennom dem. Andre vil da bli valgt."

G. C. s. 455:
"Gud arbeider gjennom dem som vil høre og adlyde Hans stemme. De vil, om nødvendig, forkynne uakseptable sannheter, - disse er de som ikke er redd for å irettesette populære synder."

R. H. 20 aug., 1903:
"De gamle sannheter, som ble gitt os i begynnelsen, må bli forkynt fjernt og nært. Tiden som er gått har ikke svekket deres verden. Fienden arbeider kontinuerlig for å fjerne disse sannheter og i deres sted innføre falske teorier. Men Herren vil reise opp personer med skarp oppfattningsevne, som med klarsyn vil skjelne Satans intriger og som vil gi sannheten dens rette plass i Guds plan."

3. R. H. s. 473:
"Gud vil ikke bli forlatt uten vitner. Den ene times arbeidere vil bli brakt inn i ellevte time og vil bli innvie sine evner og alle sine betrodde midler til å fremme arbeidet. De vil motta sin belønning for sin trofasthet fordi de er tro mot prinsippene og unngår ikke sin plikt i å kunngjøre hele Guds sannhet, (the whoole counsel of Gud) mens de som har hatt stort lys kaster av seg gode bånd som Guds Ord pålegger, og forlater derved hans lov. Andre vil komme inn for å ta deres plass og deres krone."

M. S. s. 64 (1898):
"I den ellevte time vil Herren kalle en stor gruppe ut av verden for å tjene Ham. Det vil da være omvendte forkynnere. De som har hatt privilegier og muligheter til å bli forstandige m h t sannheten og som likevel fortsetter å motarbeide det arbeid som Gud vil ha fullført, vil bli renset ut, for Gud anerkjenner ikke en tjeneste hvor interessene er delte."

Y.I. 13. feb., 1902:
"I den ellevte time, vil Herren kalle inn i Sin tjeneste mange trofaste arbeidere: selvoppofrende menn og kvinner vil innta de plassene som står tomme p.g.a. frafall og død. Til unge menn og kvinner, såvel som de eldre, vil Gud gi kraft fra det høye. Med omvendte sinn og hender, omvendte føtter og tunger, med lepper som er berørt av de levende kall fra det guddommelige alter, vil de gå frem i Mesterens tjeneste. De beveger sig rolig framover og oppover idet de bærer arbeidet videre til dets fullendelse."

3. B.C. s. 1184:
"Akkurat er slikt arbeid som Johannes døperen utførte, vil bli fraført i disse siste dager."

3. R.H. s. 555: "Vi føler det som om vi må tilhøre en organisasjon hvis vi skal kunne utrette noe godt, men døperen Johannes arbeidet ikke etter en slik plan. Hans misjon var å forberede Veien for Messias ved sin Gudgitte budskap og under veiledning av den Hellige Ånd utførte han det arbeidet som ble ham gitt uten å tilkalle hjelp fra verken prest eller Rabbi"

T.M. s. 300:
"La meg fortelle deg at Herren vil arbeide i dette siste verk på en måte som er svert ulikt vet vante, og på en måte som vil stå i kontrast til all menneskelig planlegging."

E.W. s. 261: "Jeg så at Gud har ærlige barn blant de nominelle adventister og de falne kirkesamfunn. Før plagene fatter vi pastorer og enkeltpersoner bli kalt ut fra disse kirkesamfunn, og da vil med glede ta imot Sannheten. . . lyset vil skinne og alle som er ærlige vil forlate de falne kirkesamfunn og ta deres standpunkt sammen med levningen."

G.C. s. 612:
"Med ansikter som stråler av hellig hengivenhet, haster Guds tjenere fra sted til sted for å forkynne budskapet fra Himmelen. Tusender av røster overalt på jorden forkynner advarselsbudskapet. Miraklet blir utført, syke blir helbredet, og tegn og undergjerninger følger de troende. Men samtidig virker Satan med falske tegn og under. Han får enddog ild til å falle ned fra himmelen like for øynene på folk. Dette gjør at jorden sinnbyggere blir nødt til å ta et standpunkt."

Ev. S. 115:
"Dannelsen av små grupper som basis for kristen bestrebelse er en plan som er blitt vist mig av en som ikke tar feil."

T.M. s. 300:
"Når arbeidet går framover. . . vil Gud benytte måter og midler hvorved man kan forstå at Han har tatt tømmene i sine egne hender."