E F F A T A

Artiklar
                          - som handlar om tron
Åter till översikten





Seier over synd og Jesu gjenkomst

av Stine Gro Struksnæs

Åp. 14. 14 - 16: Jesus vil høste når høsten er fullmoden. Hva vil det si å ha en fullmoden høst?

Åp. 14. 1 - 5: De som lever og blir tatt med når Jesus kommer tilbake, vil ha en Jesus-lik karakter. Hans bilde er i dem. De følger Lammet hvor det går.

Åp. 14. 6 - 12: Budskapet som har brakt dem dithen.

Matt. 24. 14: Evangeliet om riket skal forkynnes til hele verden som et VITNESBYRD for alle folkeslag.

Luk. 17. 21: Guds rike er inne i dere

1. Joh. 4.20 + 5. 1-21: Vitnesbyrdet, og livet er i oss når Jesus er i oss. Da er Guds rike i oss. Da er kjærligheten i oss - og kjærligheten til Gud er at vi holder hans bud - har hans karakter. Da er vi født av Gud, og fordi Jesus lever i oss, synder vi ikke (v.18)

Joh. 16. 10: Jesus VAR rettferdighet. (Loven er rettferdighet - Salm. 119.172). Han var loven levd ut i levende live - et bilde av hva Gud ønsker.

1. Joh. 1. 9: Når vi tar imot tilgivelsen, renser Jesus oss fra all urettferdighet = synd.

Gal. 2. 20: Han selv tar bolig i oss, og ved hans kraft kan vi også leve ut lovens rettferdige krav (Rom. 8. 4)

Kol. 1. 27 - 29: DET er hemmeligheten ved et fullkomment og seirende liv - Kristus i dere, håpet om herlighet. Tenk hva Jesus vil og kan gjøre i oss!!

Mark. 4:26 - 29: Det er en stadig vekst, med fullkommenhet på hvert plan, selv om man ikke alltid er fullvokst - men til sist vil det være en moden høst.

""When the fruit is brought forth, immediately he putteth in the sickle, because the harvest is come." Christ is waiting with longing desire for the manifestation of Himself in His church. When the character of Christ shall be perfectly reproduced in His people, then He will come to claim them as His own.

It is the privilege of every Christian not only to look for but to hasten the coming of our Lord Jesus Christ, (2 Peter 3:12, margin). Were all who profess His name bearing fruit to His glory, how quickly the whole world would be sown with the seed of the gospel. Quickly the last great harvest would be ripened, and Christ would come to gather the precious grain." COL, p.69

1. Mos. 2. 25: "This sinless pair wore no artificial garments. They were clothed with a covering of light and glory, such as the angels wear. While they lived in obedience to God, this circle of light enshrouded them." LHU 47

1. Mos. 3. 7 - 11: "After the transgression of Adam and Eve they were naked, for the garment of light and security had departed from them." LDE p. 249

De prøvde å kle seg selv med fikenblader (sin egen rettferdighet), men det var ikke nok.

1. Mos. 3. 21: Gud selv kledde dem med skinnklær. For å få et skinn, betyr det at et dyr må dø. Her viste Jesus dem frelsesplanen. Den eneste retterdighet som kunne "kle" dem var Jesu egen rettferdighet. Men de måtte ta den imot.

Åp. 15. 16: Gud snakker om at vi ikke må gå "nakne" ved Jesu komme. Vi må ha på oss "klærne".

Åp. 7. 9 - 17: De som står hjemme foran Guds trone har "tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod."

Åp. 19. 8: Det fine og skinnende linet er det helliges rettferdige gjerninger.

Er dette vår egen rettferdighet - blir vi frelst ved gjerninger? Nei.

1) Kjortlene må tvettes/vaskes i Lammets blod (Åp. 7. 14) - 1. fase av nåden (Jesu død).

2) Det livet Jesus nå gir oss - Kristus i oss, håpet om herlighet - skal leves ut i oss. Hans gjerninger blir våre gjerninger (Gal. 2. 20 og Kol. 1. 27 - 29) Ikke en tråd av denne kledningen kan være vår egen produksjon. Alt det gode kommer fra Gud. Men det nye livet Han gir oss, gir han oss kraft til å leve ut - 2. fase i nåden (Jesu liv).

Sak. 3. 1 - 7: For å få Kristi rettferdighets kappe må vi være villige til å la Gud fjerne våre skitne, gamle klær (fase 1 i nåden). Når han kler oss i de nye klær, gir han oss samtidig en oppgave (fase 2 i nåden).

Chap. 16 - The Royal Robe

And to her was granted that she should be arrayed in fine linen, clean and white: for the fine linen is the righteousness of saints. Rev. 19:8. {AG 24.1}

The parable of the wedding garment [Matt. 22:1-14] opens before us a lesson of the highest consequence. . . . By the wedding garment in the parable is represented the pure, spotless character which Christ´s true followers will possess. . . . The fine linen, says the Scripture, "is the righteousness of saints." It is the righteousness of Christ, His own unblemished character, that through faith is imparted to all who receive Him as their personal Saviour. {AG 24.2}

The white robe of innocence was worn by our first parents when they were placed by God in holy Eden. They lived in perfect conformity to the will of God. . . . A beautiful soft light, the light of God, enshrouded the holy pair. . . . But when sin entered, they severed their connection with God, and the light that had encircled them departed. Naked and ashamed, they tried to supply the place of the heavenly garments by sewing together fig leaves for a covering. {AG 24.3}

We cannot provide a robe of righteousness for ourselves, for the prophet says, "All our righteousness are as filthy rags" (Isa. 64:6). There is nothing in us from which we can clothe the soul so that its nakedness shall not appear. We are to receive the robe of righteousness woven in the loom of heaven, even the spotless robe of Christ´s righteousness. {AG 24.4}

God has made ample provision that we may stand perfect in His grace, wanting in nothing, waiting for the appearing of our Lord. Are you ready? Have you the wedding garment on? That garment will never cover deceit, impurity, corruption, or hypocrisy. The eye of God is upon you. It is a discerner of the thoughts and intents of the heart. We may conceal our sins from the eyes of men, but we can hide nothing from our Maker. {AG 24.5}

Let the youth and the little children be taught to choose for themselves that royal robe woven in heaven´s loom--the "fine linen, clean and white," which all the holy ones of earth will wear. This robe, Christ´s own spotless character, is freely offered to every human being. But all who receive it will receive and wear it here. {AG 24.6}

Matt. 22. 8 - 12: Nå, i den undersøkende dom (brylluppet) ser Jesus etter om de som har bekjent seg til å komme til ham har tatt imot Hans rettferdighet - Hans karakter. Hvis ikke kan vi ikke forbli i Livets Bok.

Luk. 12. 36: Snart kommer Han for å hente dem som venter på at Han skal komme tilbake fra brylluppet - dem som i tro har vært til stede i det brylluppet som har foregått i himmelen, og som står rede med kledningen på - Hans karakter - Kristus i oss, håpet om herlighet. (Se. Åp. 22.12)

Mal. 3. 1 - 4: Nå er Jesus i den himmelske helligdom for å rense oss som sølvet og gullet. Når en sølvsmed renser sølv, vet han at det er rent når sølvet er så blankt at han ser sitt eget bilde i det. Det er det Jesus venter på å se i oss.

1. Tess. 5. 23 - 24: Gud vil gjøre gjerningen i oss, hvis vi tillater det og samarbeider med ham - han vil hellige oss - ånd, sjel og legeme. Skal vi la ham gjøre det? Skal vi tro på seier over synd, så vi kan oppleve seier over synd - og så Han kan komme igjen og ta oss hjem som sine barn - for at vi kan være sammen med Ham for alltid?!?!?

Seier over synd, 2

Verden er så full av uro, ufred og usikkerhet. Hvorfor er det slik? Kan vi finne fred her i denne verden?

Joh. 16:33; Joh. 14:27; Matt. 11:28-30: Jesus har lovt at det er mulig å få fred og hvile... men det er da så mange som ikke har fred og hvile. Hva er grunnen? Hva er det som binder oss og gir oss ufred?

Es. 48:17-22: Gud er den eneste som kan gi oss sann fred. Det er kun ham som virkelig kan fylle denne lengselen. Men hvordan? Kun hvis vi vil være i harmoni med Ham. Harmoni med Ham gir fred. Men hva bringer oss i harmoni med Ham? Han sier at det er å holde Hans bud og ha Hans rettferdighet. Dra ut av Babylon, står det i denne teksten. Guds folk har ofte fått et kall til å komme UT - ut fra alt det som kan skille dem fra Gud. For: "Det er ingen fred for de ugudelige" (v. 22)

1. Mos. kap. 1-2 - les 1:31: Det er som om vi kan høre fredens pulsslag i disse kapitlene. Menneskene lever i harmoni med Gud. ALT er godt. Ingen lidelse, ingen sorg, ingen nød... ALT er godt.

Åp. kap. 21-22 - les 21:1-7: Igjen slår fredens pulsslag igjennom Guds store univers.

Men imellom disse to endene av Bibelen, er det beskrevet lange kapitler med kamper mellom lys og mørke, indre uro og ufred, og en plan for å gjøre slutt på den.... Hva gikk galt? Hvorfor kom ufreden inn? (Og ikke minst: Hva er det som gir ufred i vårt eget sinn?)

1. Mos. kap. 3, les 6-13: Ufreden kommer inn. Redsel. Gjemme seg for Gud. Hvorfor? Fordi menneskene hadde brudt harmonien med Gud. De hadde syndet mot Guds lov. Og det ga ufred. Det gjorde dem nakne.

"Det syndfrie paret hadde ikke på seg noen kunstig kledning. De var kledt med et dekke av lys og herlighet, slik som englene er kledd i. Så lenge de levde i lydighet mot Gud, var de omgitt av denne lysglansen." LHU 47

1. Mos. 3. 7 - 11: "Etter at Adam og Eva hadde falt i overtredelse ble de nakne, for lyskledningen og sikkerheten hadde forlatt dem." LDE p. 249

De prøvde å kle seg selv med fikenblader (å rettferdiggjøre seg selv), men det var ikke nok.

1. Mos. 3. 21: Gud selv kledde dem med skinnklær. For å få et skinn, betyr det at et dyr må dø. Her viste Jesus dem frelsesplanen. Den eneste retterdighet som kunne "kle" dem var Jesu egen rettferdighet. Men de måtte ta den imot.

Hvorfor er synden (= å bryte Guds bud 1Joh. 3.4) så forferdelig? Hvorfor gir den ufred?

1. Mos. 2. 16-17: Mennneskene hadde fått beskjed om at hvis de var ulydige ovenfor Guds påbud, ville det føre til død.

Rom. 6. 23: En av Bibelens "naturlover": Synd -> død.

Joh. 1. 1-4: Gud = liv.

Es. 59. 1-2: Synd skiller fra Gud, dvs. fra livet. Altså: Synd -> ufred og død.

Synd gir ufred, for det skiller oss fra Gud som er kilden til lys, liv, kraft, fred og alt godt vi trenger.

Rom. 5.1: Men når vi har lagt all vår synd på Jesus (blitt rettferdiggjort - 1.Joh. 1.9) FÅR VI fred. Det er FØRST når synden er lagt helt bort at vi kan leve ut det livet Jesus vil vi skal leve. Vi kan ikke blande det nye og det gamle livet.

Joh. 8. 31-36: De som lever i synd er i virkeligheten TRELLER under en ubarmhjertig Herre. Det skaper uro og ufred. Kun SANNHETEN, kun SØNNEN kan gjøre oss fri!

JESUS=SANNHETEN

Han levde den 100% ut i sitt liv.

GUDS LOV=SANNHETEN - Salm. 119.142

Han levde ut Guds lov i sitt liv.

Det kan vi også gjøre, når Jesus (som = med Guds lov) lever i oss. Det vil gi oss fred og bevare oss fra å falle i Satans snarer - Salm. 119.165

Hvis vi skal kunne få fred og frihet fra syndens trelldom må SØNNEN komme inn i vårt liv. Med Ham kommer SANNHETEN inn i vårt liv. Og SANNHETEN gjør oss fri.

Joh. 14.15-18: Sønnen kommer inn i vårt liv gjennom den Hellige Ånd - SANNHETENS ÅND

1. Joh. 3.9: Dette gir kraft til å holde Guds bud, som vi selv ikke kan holde.

Rom. 8.14-16: Når vi har Ånden er vi Guds sanne barn, og vi er ikke i TRELLDOM. Hvorfor? Fordi det som bant oss er brutt. Hva var det? Synden. Så lenge vi er i synd, vil det gi frykt. Hvorfor?

1. Joh. 4. 17-18 - 5. 3: Hvis vi har fullkommen kjærlighet, vil vi ikke ha noen frykt. Hvorfor? Fordi fullkommen kjærlighet til Gud er å lyde Hans bud. Når vi tar imot Guds kraft til å lyde Hans bud, har vi ingen frykt for straff, for våre liv er i harmoni med den loven vi skal dømmes etter.

Det er derfor Bibelen sier at den kristne kan være så lykkelig. Det er DET som gir SANN glede; frihet fra synd og harmoni med Gud og Hans lov.

Men hvilen går ennå dypere og lengere. Når vi har lagt vår synd på Jesus og fått del i den Hellige Ånd, er det bare begynnelse. Nå skal vi BLI i denne hvilen.

Joh. 15.4-5: Grenen på vintreet bærer frukt, ikke fordi den PRØVER hardt i seg selv, men fordi den ER koblet til vintreet. Saften fra vintreet strømmer inn i den, og den VIL bære frukt som en følge av det. Slik er det også med Gud og oss. Uten Ham kan vi ikke gjøre noe, men med Ham kan vi alt (Fil. 4.13).

Ef. 2.8-10: Når vi har tatt imot Jesus blir vi som verktøy i Hans hånd. Et utrolig spennende liv. Hvile. Fordi vi bare er tilgjengelige for Ham. Han får leve ut sin plan i oss.

Eks. fra Bibelen: Apg. 8. 26-40. (Fortell også om Guds ledelser i mitt liv - la evt andre fortelle også!!)

En kristen som hviler i Gud er lykkelig og har fred. Det er ikke han/hun som skal arrangere alt selv, ordne opp, finne ut av ting, sørge for resultatene. Vi skal bare VÆRE det Gud kaller oss til - la oss brukes av Ham fra dag til dag.

Joh. 5:30: Jesus er vårt eksempel på dette!

"So utterly was Christ emptied of self that He made no plans for Himself. He accepted God´s plans for Him, and day by day the Father unfolded His plans. So should we depend upon God, that our lives may be the simple outworking of His will." DA 208

Heb. 4.3+4+10: Denne hvilen - hvilen fra EGNE gjerninger - er sabbaten et symbol på.

Men hvorfor er det så få som velger denne fredfulle LYKKEN?

Es. 30.15-21: Man har det så travelt med å "manage" seg selv at Gud ikke slipper til. Han tilbyr hvile og fred, men vi roter rundt og prøver å løse ting på vår menneskelige måte. Og ennå venter Han på å være nådig mot oss. Venter på at vi skal lære å vente på Ham, slik at Han kan vise oss veien.

Matt. 16.24-26: Ingen finner den sanne hvile og lykke, før de er villige til å DØ bort fra sitt gamle liv.

2. Kor. 5.17: Det nye livet med Gud er et helt nytt liv. Det krever at det gamle livet først må DØ.

Rom. 6. 1-6: Det er igjen snakk om å DØ fra sitt gamle liv, men å få et mye bedre liv - fritt for syndens trelldom.

Kan et dødt menneske slå? Bli irritert? Snakke ondt om andre? Nei.

Rom. 6.7-12: Hvis vi er døde, vil ikke synden ha noe herredømme i oss.

I praksis betyr dette at når Satan prøver å friste oss til f.eks å bli irritert, så har vi lov til å si til Gud: "Gud, jeg har gitt opp retten til å være irritert. Jeg har overgitt mitt eget ego til døden for at DU skal leve i meg. Takk for at du nå vil hjelpe meg til ikke å bli irritert, fordi det er ditt liv jeg lever - Gal. 2.20

Men hva er det egentlig vi dør bort ifra? Hva er det egentlig vi må oppgi? Er det noe godt? Er det noe som har gitt oss fred og lykke?

But what do we give up, when we give all? A sin-polluted heart, for Jesus to purify, to cleanse by His own blood, and to save by His matchless love. And yet men think it hard to give up all! I am ashamed to hear it spoken of, ashamed to write it. {SC 46.1}

God does not require us to give up anything that it is for our best interest to retain. In all that He does, He has the well-being of His children in view. Would that all who have not chosen Christ might realize that He has something vastly better to offer them than they are seeking for themselves. Man is doing the greatest injury and injustice to his own soul when he thinks and acts contrary to the will of God. No real joy can be found in the path forbidden by Him who knows what is best and who plans for the good of His creatures. The path of transgression is the path of misery and destruction. {SC 46.2}

(s. 45 i den norske "Veien til Kristus")

Hvordan skal vi få kraft til å leve så nær til Gud - til å overgi alt til Ham?

Eks. Hvis jeg går med min computer på gata og skal inn i en forretning hvor det ikke passer seg å ta med en computer inn - ville jeg så gå til nærmeste gategutt og spør om han ville passe på den for meg mens jeg gikk inn? Nei. Men hvis min far var med - ville jeg så våge å gi den til Ham for at han skulle passe på den? Ja. Hvorfor? Jeg kjenner min far. Jeg vet han ønsker å beskytte meg og mitt. Jeg vet han ikke vil ta computeren fra meg, men bare passe på den inntil jeg kommer tilbake.

Å overlate vårt liv i en annens varetekt er så mye større beslutning enn bare å la noen ta vare på en computer. Hvordan vil det bli lettere for oss å våge å overlate ALT i Guds hånd, og stole på at Han kan hjelpe oss til ikke å synde? Ved å lære ham å kjenne.

Hvordan kan vi bli kjent med Gud? Matt. 4.4; Joh. 4.34; 1. Tess. 5.17 - ved å ta tid med Guds Ord, bønnen og gjøre Guds vilje.

Symbolene i den jordiske helligdomstjenesten viser oss viktigheten av dette.

FORGÅRDENS ERFARING:

Vi må komme til Jesus - døren - Joh. 10.7

Vi må være villige til å ofre alt for ham - offeralteret - Rom. 12.1-2

Vi må la oss vaske rene i Jesu blod - vaskekaret - 1. Joh. 1.7-9

DET HELLIGES ERFARING:

Vi må ta tid med Guds Ord - skuebrødsbordet - Matt. 4.4

Vi må la bønnen fylle oss - røkeofferalteret - Åp. 5.8; 8.3-4

Vi må la Guds Ånd (oljen - Sak. 4. 1-6) fylle våre lamper, så vi kan lyse for Gud - Joh. 15.16

DET ALLER HELLIGSTES ERFARING:

Når vi har erfaringen fra forgården og det Hellige, lever vi i pakt med Guds lov, som er i det Aller Helligste, og vi kan gå dommen frimodig imøte - 1. Joh. 4.17-18

Vi har snakket om at Adam og Eva mistet sin kledning av lys de de syndet. Hva sier Bibelen om kledningen vi må ha på for igjen å komme i harmoin med Gud?

Åp. 15. 16: Gud snakker om at vi ikke må gå "nakne" ved Jesu komme. Vi må ha på oss "klærne".

Åp. 7. 9 - 17: De som står hjemme foran Guds trone har "tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod."

Åp. 19. 8: Det fine og skinnende linet er det helliges rettferdige gjerninger.

Er dette vår egen rettferdighet - blir vi frelst ved gjerninger? Nei.

1) Kjortlene må tvettes/vaskes i Lammets blod (Åp. 7. 14) - 1. fase av nåden (Jesu død).

2) Det livet Jesus nå gir oss - Kristus i oss, håpet om herlighet - skal leves ut i oss. Hans gjerninger blir våre gjerninger (Gal. 2. 20 og Kol. 1. 27 - 29) Ikke en tråd av denne kledningen kan være vår egen produksjon. Alt det gode kommer fra Gud. Men det nye livet Han gir oss, gir han oss kraft til å leve ut - 2. fase i nåden (Jesu liv).

Sak. 3. 1 - 7: For å få Kristi rettferdighets kappe må vi være villige til å la Gud fjerne våre skitne, gamle klær (fase 1 i nåden). Når han kler oss i de nye klær, gir han oss samtidig en oppgave (fase 2 i nåden).

Er de nødvendig å være "syndfri" når Jesus kommer igjen, eller vil vi kunne bli med enten vi er det eller ikke?

Matt. 5. 8: Salig er de RENE AV HJERTET for DE skal se Gud.

Salm. 24.3-6: De som vil komme hjem til himmelen må ha rene hjerter og hender - rene tanker, motiver, handlinger - en ren karakter.

1. Joh. 3.2-3: Alle som håper på Kristi gjenkomst må "rense seg selv liksom Han er ren."

Åp. 22.14: Det er de som GJØR HANS BUD (er i harmoni med Hans lov - dvs. ikke lever i synd) som vil få rett til livets tre.

Hva var Jesu oppgave da Han kom hit til jorden første gang?

Matt. 1.21: Ved sitt første komme, kom Jesus som befrier fra synd. For å frelse sitt folk fra deres synder.

Heb. 4.14-16: Deretter for Han opp til himmelen for der som Yppersteprest å gå i forbønn for oss.

Gud har sagt det er mulig å leve helt med Gud - Hans ønske er at vi ikke skal synde, men om noen synder har vi en Talsmann vi kan få tilgivelse hos (1. Joh. 2. 1-2)

Men hva så når Jesus kommer igjen annen gang? Kommer han så for å "frelse sitt folk fra deres synder"?

Heb. 9.28: Når Jesus kommer annen gang er det IKKE for å rense fra synd, men for endelig å lønne og ta med hjem dem som HAR tatt imot befrielse fra synd.

Hans tjeneste som som Talsmann, hvor det er mulig å motta syndstilgivelse hører opp kort tid før Han kommer igjen. For det første har vi kunngjøringen i Åp. 22, 11, som kommer like før Åp. 22, 12, hvor Jesu komme beskrives og hvor Han kommer med lønnen.

Dette passer også med læren om den store forsoningsdag, uten å gå inn på et lenger studie om det, men vi får et bilde fra helligdommen i Åp. 15. 5-8. Tempelet blir fylt med røyk, og i neste kapittel kommer de sju siste plager, som kun rammer dem som har tatt dyrets merke, og ikke dem som har Guds segl. Alles skjebne er avgjort, "frosset". Etter denne tiden er det ikke mer syndstilgivelse. Alle har hatt lang tid til å velge om de vil ta imot den eller ikke, men nå er det for sent.

Noen få sitater fra EGW om samme enme:

"En overilet handling, en handling imot Guds åpenbarte vilje, gjorde at Adam tapte sitt skjønne hjem i Eden. Det åpnet opp for en flodbølge av ondskap og ve over verden, og likevel hevder mennesker at Gud ikke er så nøye, og ikke krever fullkommen lydighet mot Hans lov. Jehovas prinsipper er like uforandrelige som Hans evige trone. Å unnskylde synd ved å hevde at Gud ser igjennom fingrene med ting i sin regjering, er å vanære universets store Hersker, og det er skjebnesvangert for menneskene. Det er et forsøk på å senke Hans krav og å ta vekk kraften i Hans lov. De som går inn for en slik lære plasserer seg selv i harmoni med den første store opprører, og samme hvor høy deres religiøse bekjennelse skulle være, erklærer Kristus dem for å være "urettferdighetens arbeidere". De sier til synderen: "Det skal gå deg godt i din ulydighet og overtredelse", akkurat slik erkeforføreren sa i Edens hage. {ST, December 15, 1887 par. 1}

It is while men are still dwelling upon the earth that the work of investigative judgment takes place in the courts of heaven. The lives of all His professed followers pass in review before God. All are examined according to the record of the books of heaven, and according to his deeds the destiny of each is forever fixed. {COL 310.2}

By the wedding garment in the parable is represented the pure, spotless character which Christ´s true followers will possess. To the church it is given "that she should be arrayed in fine linen, clean and white," "not having spot, or wrinkle, or any such thing." Rev. 19:8; Eph. 5:27. The fine linen, says the Scripture, "is the righteousness of saints." Rev. 19:8. It is the righteousness of Christ, His own unblemished character, that through faith is imparted to all who receive Him as their personal Saviour. {COL 310.3}....

The truth is to be planted in the heart. It is to control the mind and regulate the affections. The whole character must be stamped with the divine utterances. Every jot and tittle of the word of God is to be brought into the daily practice. {COL 314.1}

He who becomes a partaker of the divine nature will be in harmony with God´s great standard of righteousness, His holy law. This is the rule by which God measures the actions of men. This will be the test of character in the judgment. {COL 314.2}....

Satan had claimed that it was impossible for man to obey God´s commandments; and in our own strength it is true that we cannot obey them. But Christ came in the form of humanity, and by His perfect obedience He proved that humanity and divinity combined can obey every one of God´s precepts. {COL 314.4}

"As many as received Him, to them gave He power to become the sons of God, even to them that believe on His name." John 1:12. This power is not in the human agent. It is the power of God. When a soul receives Christ, he receives power to live the life of Christ.

315

{COL 314.5}

God requires perfection of His children. His law is a transcript of His own character, and it is the standard of all character. This infinite standard is presented to all that there may be no mistake in regard to the kind of people whom God will have to compose His kingdom. The life of Christ on earth was a perfect expression of God´s law, and when those who claim to be children of God become Christlike in character, they will be obedient to God´s commandments. Then the Lord can trust them to be of the number who shall compose the family of heaven. Clothed in the glorious apparel of Christ´s righteousness, they have a place at the King´s feast. They have a right to join the blood-washed throng. {COL 315.1}

(Les gjerne hele kapitlet selv i "Kristi lignelser" - om bryllupskledningen.)

Says the prophet: "Who may abide the day of his coming? and who shall stand when he appeareth? for he is like a refiner´s fire, and like fullers´ soap; and he shall sit as a refiner and purifier of silver; and he shall purify the sons of Levi, and purge them as gold and silver, that they may offer unto the Lord an offering in righteousness." [MAL. 3:2, 3.] Those who are living upon the earth when the intercession of Christ shall cease in the sanctuary above, are to stand in the sight of a holy God without a mediator. Their robes must be spotless, their characters must be purified from sin by the blood of sprinkling. Through the grace of God and their own diligent effort, they must be conquerors in the battle with evil. While the investigative Judgment is going forward in Heaven, while the sins of penitent believers are being removed from the sanctuary, there is to be a special work of purification, of putting away of sin, among God´s people upon earth. This work is more clearly presented in the messages of Revelation 14. {GC88 425.1}

When this work shall have been accomplished, the followers of Christ will be ready for his appearing. "Then shall the offering of Judah and Jerusalem be pleasant unto the Lord, as in the days of old, and as in former years." [MAL. 3:4.] Then the church which our Lord at his coming is to receive to himself will be "a glorious church, not having spot, or wrinkle, or any such thing." [EPH. 5:27.] Then she will look forth "as the morning, fair as the moon, clear as the sun, and terrible as an army with banners." [CANT. 6:10.] {GC88 425.2}

"When the fruit is brought forth, immediately he putteth in the sickle, because the harvest is come." Christ is waiting with longing desire for the manifestation of Himself in His church. When the character of Christ shall be perfectly reproduced in His people, then He will come to claim them as His own. {COL 69.1}

It is the privilege of every Christian not only to look for but to hasten the coming of our Lord Jesus Christ, (2 Peter 3:12, margin). Were all who profess His name bearing fruit to His glory, how quickly the whole world would be sown with the seed of the gospel. Quickly the last great harvest would be ripened, and Christ would come to gather the precious grain. {COL 69.2}

La oss tillate Jesus å komme inn i våre liv, så vi kan være DØDE selv, og LEVE UT HANS LIV! Slik kan vi også være klar når Ham kommer igjen!